At det skulle bli gull, det så hun ikke komme
Helt til topps i children-klassen under NM i Drammen gikk Mie Sofie Nielsen Johannessen fra Bergen Rideklubb. Hun trodde at hennes karriere som children-rytter var over da hesten hennes døde tidligere i vinter. Men så kom drømmehesten inn i livet hennes.
Med Donna Karan har den unge Bergens-rytteren Mie vært suveren i helgens mesterskap. Som den eneste ekvipasjen i klassen med kun nullrunder på Gjelsten Arena i Drammen tok hun et klart gull. Tre ekvipasjer måtte ut i omhopping om sølv og bronse med fire feil etter siste finalerunde over søndagens 1,20/1,25 m høye hinder. Der trakk Madelen Ossletten Fuglstad/Ibalou (Balou du Rouet Z/Highline, oppdretter E. Berkhof Paarden BV) fra Polarsirkelen Hestesportsklubb det lengste strået med en fire feilsrunde og sikret seg sølvet. To ekvipasjer endte på åtte feil i omhoppingen, Maiken Vandbakk Dragerengen/Sancerre (Careful/Rastell, oppdretter Lars-Ole Frøland) fra Skedsmo Rideklubb og Tuva Petrine Kristiansen/B Jingle Star P Z (Big Star JR K Z/Canturna, oppdretter Birdwell Farm) fra Polarsirkelen Hestesportsklubb. Men Maiken hadde tiden til sin fordel og knep bronsen foran Tuva. Femteplassen gikk til Sofia Kingdom-Clark/Coctail (Cardenio/Quick Star, oppdretter Gestüt Lewitz).
Så kom drømmehesten
Mie satset som childrenrytter med hesten What a Chin KZ, og ble en del av satsingsgruppen i Norges Rytterforbund før jul. Så skjedde det, i det som skulle være hennes siste children år; i februar i år mistet hun sin bestevenn. – Da trodde jeg at childrenåret mitt var over.
Men det skulle vise seg at det slett ikke var tilfelle. For bare en måned senere kom Donna Karan (Cinsey/Quite Easy, oppdretter Eva Hedberg) inn i hennes liv. Og denne hoppen skulle vise seg å være hennes drømmehest.
-Jeg tror jeg aldri har hatt en så god kjemi med en hest før, forteller den ferske mesteren.
Det har krevet en solid innsats for å komme til NM, sammen med trener Amund Eide. – Vi har jobbet knallhardt for å nå målet om å komme til NM, og i mai sto hun skadet også.
Donna kom «back on track», og de kunne trene videre og nå sitt mål. Men noen forventninger hadde hun ikke. – Nei, det hadde jeg ikke. Jeg håpet på topp fem, men at det skulle gå helt til gull, det hadde jeg ikke forventet!
Gleden er like stor som overraskelsen: - Dette betyr utrolig mye for meg og at alt vi har jobbet for virkelig har gitt resultater!