Ann Cathrin Lübbe legger opp: En bauta takker for seg

Presidenten: En rytter av stor betydning

President i Norges Rytterforbund, Tore Sannum, beskriver Ann Cathrin Lübbe som en utøver som har satt dype spor i norsk ryttersport.
– Å få følge Ann Cathrin gjennom en lang og imponerende karriere har vært inspirerende. Hun har representert Norge på en måte vi kan være svært stolte av.
Han fremhever også hennes betydning nasjonalt. – Ann Cathrin har gjennom mange år hatt en synlig og trygg tilstedeværelse på norske stevner. Hun har spilt en avgjørende rolle i å styrke paraidrettens og dressurens posisjon, både gjennom egne prestasjoner og sitt arbeid som trener.

I 2005 fikk Ann Cathrin NRYFs hederstegn for hennes innsats og prestasjoner i sporten.
– Hun står igjen som et forbilde for så mange. Med sin erfaring og kompetanse fra internasjonal toppidrett vil hun fortsatt være en viktig ressurs for ryttere som ønsker å utvikle seg og nå sine mål, sier presidenten.

Nye mål – ny driv

Når en dør lukkes, betyr det at det er andre man kan åpne fastslår topprytteren selv. Ann Cathrin understreker at hun på ingen måte forsvinner fra hesteverdenen.

-Det er mange måter å bidra på, og nå når jeg ikke lenger er utøver selv, er det mange nye muligheter! Jeg har laget meg nye mål, det er ikke meg å ligge på latsiden! Nå vil jeg bruke mer tid på trening uten hest – og på å bli en bedre trener for elevene mine.

Ann Cathrin er en av kursdeltagerne på årets NRYF Trener 2 kurs. Med egen karriere på hyllen ser hun frem til å kunne følge opp rytterne sine tettere enn tidligere.

-Jeg håper kunnskapen og erfaringen min kan brukes mer, både for egne elever og for andre. Det å få kunne gi noe tilbake nå betyr mye for meg.

At hun trer tilbake litt fra «rampelyset», mener hun er til fordel for nye krefter.
- Nå kan jeg være i kulissene i stedet – som en ressurs.

Brenner for trenergjerningen

Ann Cathrin har mange elever i Norge, på alle nivåer - fra hobbyrytteren til de som er på vei mot Grand Prix.
 - Jeg er der for alle, uansett nivå eller type hest! Det å være trener, det å gi noe til andre – det brenner jeg for. Jeg vil gi noe til alle; noen trenger å bli undervist, noen trenger å pirkes på – noen trenger kanskje aller mest å bli sett akkurat der og da. Som trener skal du bare se hvor eleven din er, og gi dem det de trenger, sier hun og fortsetter: - Jeg elsker å undervise, og nå kan jeg gjøre mer av det. Det er fint for de som vil gjøre de litt større stevnene, nå kan jeg si ja til å bli med, støtte opp – og stille høyere krav også, hvis de har lyst til det. Jeg kan ikke tvinge noen til å gjøre det jeg har gjort, men jeg kan motivere og inspirere, og jeg er et levende bevis på at langsiktig planarbeid over flere tiår gir resultater!

Hestene – og veien videre

Det er en ny hverdag for Ann Cathrin nå. Hennes nåværende konkurransehest Lucelli har fått et nytt hjem hos en god venninne i voltigemiljøet.

-Han fortjener å få gjøre noe han passer perfekt til. Det kunne ikke blitt tryggere eller bedre enn dette, forteller rytteren.
Dermed kan voltigestevner bli en kommende arena for Ann Cathrin. Dog ikke som utøver selv, understreker hun leende:

-Der går grensen, men å se Lucelli gå i sporten i denne grenen, det gleder jeg meg til å følge fra sidelinjen.

Hesteeier er også noe hun fortsetter med å være. Hun har en unghest som skal ris inn til våren og gå de danske kåringene, før den går videre til en rytter, mens Ann Cathrin selv blir hesteeier på sidelinjen.

-Hva er Ann Cathrin uten å eie en hest liksom, ler hun. - Så den unghesten, den skal jeg beholde, det inngår i planen min!

Høydepunkter – og motgang som drivkraft

Ann Cathrin har en lang og innholdsrik karriere bak seg, med mange øyeblikk som har satt dype spor.
Som VM i Hartpury, i 2007.
-Det var så utrolig vått, regnet bøttet ned. Etter å ha varmet opp litt i ridehall, red jeg ut med Zanko for å forberede det siste på «Connecting ring». Der var det så vått og glatt at det ikke gikk å ri. Dermed måtte vi nærmest ta en «kaldstart». Men Zanko, han var bare oppe og gikk med en gang. Også under de forholdene ga han så mye av seg selv! Han var en helt utrolig hest, vi hadde så mange gode opplevelser sammen!

Ann Cathrins refleksjoner leder henne over til de erfaringer det å ri på lånte hester ga henne. I VM i Kentucky leaset NRYF hesten Marlon Bomø til henne. – Den fikk jeg tre uker før vi dro over til USA. At det resulterte i en fjerdeplass i küren, det betød mye – det at jeg klarte å legge til rette for en god prestasjon også med en så for meg ukjent hest.

I Paralympics i Rio 2016 red Ann Cathrin på lånehesten Porsborggårdens Donatello. Det satte henne på en helt særlig prøve, både som idrettsutøver og som menneske. Donatello var hesten til en elev av henne, som mistet livet i en trafikkulykke. Foreldrene ønsket etter dette at Ann Cathrin skulle disponere hesten i sin satsing.
-Det å låne en hest under så spesielle omstendigheter, da lærer man mye om seg selv som menneske og medmenneske og om det å stå stødig som idrettsutøver, om å gjøre jobben selv om man er så involvert emosjonelt på mange måter. Det var veldig spesielt, veldig sterkt, forteller rytteren om opplevelsen – som idrettslig resulterte i et individuelt gull og et individuelt sølv.

I Tokyo 2021 deltok Ann Cathrin med La Costa Majlund, også det en lånehest. – At vi tok medalje der, det var stort. Det var noen topper med der, at vi vi likevel kunne prestere til en medalje – det betød mye!

Ann Cathrin legger ettertenksom til: -Det er en historie bak hver prestasjon.

Motbakker en muligheter til å vokse

Premiene og medaljene har blitt mange, men det har også vært motbakker og nedturer i løpet av karrieren. Det har rytteren sett på som et gode.

-Når det ikke har gått så godt, så har det gitt meg enda sterkere grobunn for utvikling. Det har aldri knekt meg, tvert imot – det har motivert meg, gitt meg et kick til å bli bedre. Det er viktig at man ser at det er i motgang man må steppe opp, sier Ann Cathrin og legger til:
-Det er kanskje en av de sterke sidene ved meg, det at jeg har klart å stå stødig når prestasjonene ikke har vært bra. Jeg har klart å omstille meg til å finne en utvikling også i de situasjonene.

Gjennom hele sin karriere har Ann Cathrin holdt fast i sitt mantra:
-«Best når det gjelder som mest» - det har vært – og er – mitt mantra. Det er jeg stolt over, for jeg har klart det gjennom helle karrieren. Jeg har tatt medaljer i alle Paralympics jeg har vært med på, klart å stå stødig på det jeg tror på i alle disse årene.

Et helt spesielt lag – og en stor takk

Ann Cathrin er tydelig på at karrieren aldri har vært et soloprosjekt.
-Paramiljøet har alltid vært et godt sted å være. Landslaget har alltid vært et lag som heier på hverandre, med ledere som samler og som bruker kompetansen riktig.

Hun retter en særlig takk til støtteapparatet, til Norges Rytterforbund, Stiftelsen Vi, Norges idrettsforbund og Olympiatoppen. – Det at de har vist rom og hatt trua på meg. Tenk å være så heldig å ha fått de mulighetene jeg har fått - det er det jeg virkelig sitter igjen med.
Må hun trekke frem én enkeltperson, så er det klart hvem det blir:
-Det har vært mange rundt meg, men en især: Mette Kloose Nielsen, min hestepasser gjennom 17 år, en nær venninne, en superkraft for meg og for hele landslaget og nå gjennom flere år hestepasser for Jens Lasse Dokkan. Hun er unik.

Klar for neste kapittel

Ann Cathrin er klar for neste kapittel. Valget hun har tatt nå har hun det godt med.

-Jeg kjenner ikke på kjærlighetssorg, men heller en ekstremt stor takknemlighet og ydmykhet over å ha fått bli med på dette. Jeg kjenner på en ro. Hadde jeg måttet slutte på grunn av en skade eller noe sånt, hadde det vært annerledes. Jeg har oppnådd jeg har villet, nå er dette riktig.

Sin energi vil hun nå rette tilbake til rytter-Norge, til elever, kurs og utvikling – for engasjementet for sporten, menneskene og hestene brenner sterkt i henne:

-Jeg bare elsker å komme inn i et ridehus! Og nå kan jeg elske det enda litt mer! Nå kan jeg dele mye mer av det jeg har fått, med andre – og så blir jeg aldri ferdig med å lære. Jeg gleder meg til fremtiden.

Med det takker Ann Cathrin for seg som utøver – og åpner døren til nye roller, nye utfordringer og nye muligheter.

Blant Ann Cathrins resultater:

Mesterskap:

8 EM

2002 Portugal bronse individuelt

2005 Ungarn 2 individuelle Gull, bronse lag

2009 Epona sølv individuelt

2012 Moorsele

2015 Deauville 5. plass individuelt

2017 Gøteborg

2023 Risenbeck 2 individiduelle bronser

2025 Ermelo 2 individuelle femteplasser

6 VM

1999 Vilhemsborg sølv lag

2003 Moorsele 2 individuelle sølv

2007 Hartpury 2 individuelle gull , bronse lag

2010 Kentucky 4. plass individuelt freestyle

2014 Caen 4. plass individuelt

2022 Herning

5 Paralympics

2000 Sydney sølv individuelt, bronse lag

2004 Athen 2 individuelle gull

2008 Hong Kong ( Beijing) 2 individuelle sølv, bronse lag

2016 Brasil Rio 1individuelt gull , sølv freestyle

2021 Tokyo individuell bronse

Medaljer fra alle Nordisk NM fra 1998
Medaljer fra alle NM Deltatt i 6 NM senior Bronse 2007, sølv 2009
CDI 3* dressur Drammen plassert i alle finaler 2003-2007 CDI 3* Vilhemsborg