25. mars er Vaffeldagen: Den viktige vaffelen

Statistikken forteller at den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk. Til denne statistikken bidrar ryttersporten godt – og i dette bidraget ligger det også mange timers innsats med vaffeljernet. I dag er det Vaffeldagen – og vi gir deg litt vaffelfakta rett før enda en stevnehelg går i gang!

av
Rebecca Ballestad-Mender
Det er ingen tvil om at kiosken er et viktig bankende frivillig hjerte ved ethvert stevne - i dag er det Vaffeldagen. (Foto: NRYF).

For ikke lenge siden kom leder av Jarlsberg og Melsom Rideklubb, Trygve Egenes, med litt tallfakta om klubbens dugnadsinnsats når de har stevner. Hver stevnedag når denne klubben arrangerer sine sprangstevner, så ligger det totale timetallet for dugnadsinnsats på ca. 250 timer. Flere av disse 250 timene brukes til å steke vafler.

De viktige vaflene

Idet man åpner døren inn i ridehallen på Melsom, kjenner man den umiskjennelige duften av vafler. Her som hos alle andre rideklubber i vårt langstrakte land, så bidrar de frivillige på mange måter for å få et stevne til å gå rundt. Frivillige fyller roller som banemannskap, parkeringsvakt, speaker, skriver – listen er lang.

Men det er ingen tvil om at kiosken er et viktig bankende frivillig hjerte ved ethvert stevne.

Ingen vaffel er så god som den man spiser etter at stevnenervene har gått over i ren rytterglede over en god runde over hinder, en fin tur innenfor railen eller etter vellykkede påhopp. Vaffelen er også god å ha de dagene det ikke gikk som tenkt.

Vaffelen er velsmakende, mettende hjerter med kos, premie og trøst i ett.

I tillegg bidrar vaffelen godt til klubbkassen – slik at klubben i neste runde kan sørge for enda mer rytterglede.

Og enda mer vafler.

Vaffelen er velsmakende, mettende hjerter med kos, premie og trøst i ett - og et viktig bidrag til klubbkassa. (Foto: Dreamstime.com)

Det begynte i det gamle Hellas

For mange i dag har vaffelen blitt et bilde på frivillighet. Men vaffelen har en lang historie bak seg. Opprinnelsen ligger i det gamle Hellas, flere 1000 år tilbake. Fiffige grekere lagde noen velsmakende flate kaker kalt Obleios mellom to metallplater utrustet med håndtak i tre.

Lite visste vel disse gammelgreske kokkene at de satte i gang trend som har stått seg gjennom all tid.

Det var her, i antikkens Hellas, at duften av nystekte vafler spredte seg for flere 1000 år siden. (Foto: Jimmy Teo/Pexels.com)

På 1300-tallet ble det tatt et hakk videre, i Nederland og Tyskland utviklet man et slags vaffeljern. Mønster kom på moten, især var det trendy å lage vafler prydet med våpenskjold eller andre emblemer. Etter hvert kom det mønsteret som vi kjenner i dag, og det var da navnet på herligheten også ble til. «Wafel» ble navnet, på nederlandsk betyr det vokskake – og mønsteret kommer fra det rutemønsteret som kjennetegner bivoks.

Vaffelen nådde også norske breddegrader. Bereiste vikinger lot seg muligens inspirere på sine turer til kontinentet. Det er funnet spor etter vaffellignende røre stekt på steinheller ved utgravinger fra vikingetiden.

Men, det var først på 1700-tallet at kom det vafler til Norge som var mer lik de vaflene vi har i dag. Ingrediensene som gikk i røren da var dyre – smør, fløte, sukker og krem – derfor var vaffelen mest et luksusprodukt forbeholdt begivenheter som bryllup.

Fra kristen merkedag til vaffelglade svensker

Vaffelen er mer symboltung enn frivillighet også. Siden middelalderen har 25. mars blitt markert som Maria budskapsdag – det var den dagen Jomfru Maria ble tipset av engelen Gabriel om at hun var svanger.

I Sverige har denne dagen av den grunn blitt kalt «Vår Fru-dagen», og her har vaffelen blitt et symbol på at vinter blir til vår. Før i tiden var det nemlig på denne tiden at hønene igjen etter en lang, mørk vinter begynte å legge egg igjen. Og med mer egg, så økte muligheten til å lage vafler!

At Maria budskapsdag også har blitt til vaffeldagen, det skal visstnok skyldes at svenskene snublet litt i betegnelsen på denne dagen. Når svenskene feiret at det var ni måneder til Jesus fødselsdag, så skal etter sigende slurv med uttalen av «Vår Fru dagen» ha blitt til «Våffeldagen».

Kanskje fordi de sa det med munnen full av vafler..?

Uansett – nå er vaffeldagen 25. mars en internasjonal dag vaffelen til ære.

Heldigvis har det bokstavelig talt blitt lettere å lage vafler

Amerikanerne feirer dog vaffeldagen litt senere på året. De hyller vaffelen 24. august, fordi på denne dagen i 1869 var en amerikaner som tok patent på vaffeljernet.

Og denne Cornelius Swarthout kan nok frivillige sjeler i kioskene sende noen takknemlige tanker til. For med hans oppfinnelsen, skjøt utviklingen av vaffeljernet virkelig fart.

Nå går det lekende lett å sørge for velduftende, velsmakende vafler. Når det skulle lages vafler til norske bryllup på 1700-tallet derimot, var jobben mer heftig fysisk sett. Da veide nemlig et vaffeljern rundt 8 kilo. Med et langt håndtak holdt man dette over åpen ild…

Ingen tvil om at den teknologiske utviklingen har stått frivilligheten bi!

Heldigvis er vaffelstekingen fysisk mye lettere nå enn for noen hundre år siden... (Foto: NRYF)

Vaflene lages mer eller mindre over samme lest, fem hjerter og rutemønster er ganske vanlig. Men før man fikk vedovn, da hadde jernene kun ett eller tre hjerter. Når vedovnen kom som en nyvinning, da fant man opp runde vaffeljern – der det var plass til fem hjerter.

Hjerteformen på vafler er en skandinavisk variant, trolig med opprinnelse i Tyskland. I andre land er det mer vanlig med runde, kakestykkeformede eller firkantede, store former. Har du for eksempel kost deg med en belgisk vaffel ved unghest-VM på Zangersheide, har du kjøpt den tradisjonelle belgiske store, firkantede varianten.

Elektriske vaffeljern ble en realitet i 1937, og etter krigen ble vaffeljern tingen å ha i alle private hjem. Og etter hvert som ryttersporten vokste i Norge – i alle ridestevne-kiosker også.

Hjerteformen på vafler er en skandinavisk variant, trolig med opprinnelse i Tyskland. (Foto: NRYF)

Verdens beste vafler

Mange har sin egen, hemmelige oppskrift på de beste vaflene – og et enkelt google-søk på «vaffel oppskrift» gir utallige muligheter.

Hvert år kårer Den norske sjømannskirken «Verdens beste vafler», noe de har gjort siden 2002.

For 2021 var det oppskriften som Sjømannskirken på Gran Canaria brukte som gikk helt til topps i denne kåringen:

Verdens beste vafler 2021

1 liter melk

2 dl rømme/yoghurt naturell

8 dl hvetemel

½ spiseskje bakepulver

1 teskje kardemomme

½ spiseskje vaniljesukker

¼ teskje kanel

300 gram smeltet smør/melange

¼ boks Appletiser (eplejuice med kullsyre)

½ ss salt

100 gram sukker

Ha ingrediensene i bollen i nevnte rekkefølge, rør inn sukker og salt til slutt.