Nyheter

Tone tok den første kongepokalen Publisert: 23.12.2015,  Sist endret: 24.12.2015

I 1986 red og vant Tone Weber Skjærpe NM i handicapridning. Det året ble kongepokalen for første gang delt ut innen handicapridning – den gikk til Tone.

Et spennende mesterskap

I 1986 gikk paradressur under betegnelsen handicap-ridning. Norgesmesterskapet ble holdt på prektige Klosterskogen Ride- og helsesportsenter, med Skien Ryttersportsklubb som arrangør. Stevnet ble åpnet av Skiens ordfører, fra NRYF var Bernt Håkon Andresen representant mens Per Svein Staalesen representerte Norges Handicapidrettslag.

Tone startet i den vanskeligste klassen, LB:2. Tone hadde egen hest, men dette mesterskapet red hun på skolehesten Joss. Tone var fersk nordisk mester og viste et godt program. Tone tok gull.

1986 ble NM i handicapridning arrangert å Klosterskogen i Skien - dette året skulle Kongepokalen deles ut for første gang i denne grenen.

1986 ble NM i handicapridning arrangert å Klosterskogen i Skien – dette året skulle Kongepokalen deles ut for første gang i denne grenen.

Så ventet ytterligere spenning når det gjaldt Kongepokalen, hvem skulle bli historiens første vinner av denne hederspokalen innen handicapridning? Per Svein Staalesen var den som hadde nøkkelen til utregningen, utgangspunktet var at pokalen skulle gå til den som fikk høyest poengsum.  Per Svein Staalesen tok for seg dagens resultater og regnet seg frem til at det var Tone fra Stavanger som skulle bli den første til å få H.M. Kongens Pokal, foran Ragnar Andersen fra Hønefoss. Per Svein Staalesen skriver selv i Rytterkontakt følgende: – Det var meget jevnt. Handicapridningen hadde fått sin verdige vinner av kongepokalen. En vinner som har vist at selv om man er handicapet, så nytter det. En vinner som har hatt krefter til å vinne over sitt handicap når det har sett mørkt ut og var nær ved å slutte sin idrettslige karriere. Gratulerer Tone, dette har du fortjent.

Gullet gikk til Tone, denne gangen på skolehesten Joss. (Foto: Per Svein Staalesen)

Både gull og kongepokal gikk til Tone, som red skolehesten Joss under dette mesterskapet. (Foto: Per Svein Staalesen)

Den viktige ridningen

Et intervju med Tone fra Telemarksavisen Varden følger også artikkelen i Rytterkontakt fra 1986. Under overskriften «Uten ridning hadde jeg vært lenket til rullestolen» forteller Tone om seg, ridningen og hestens betydning: – Hadde jeg ikke drevet med ridning, hadde jeg vært lenket til rullestolen for resten av livet. Jeg har ingen brusk i hoftene, og uten den fantastiske oppmykningen jeg får gjennom ristingen på hesteryggen, hadde det hele grodd sammen. Det finnes mange rundt i landet i dag som gjennom ridning hadde blitt fri fra rullestolen! Det er Nordisk mester av året i handicapridning, Tone Skjærpe, som sier dette til Varden.

Du må ri

Den 28. september vant hun Kongepokalen i NM i handicapridning som ble avviklet i Skien. Tone Skjærpe vant klart foran Ragnar Andersen og Hans Lund, som også ble Norgesmestere i sine klasser. Lund er for øvrig blind.

-Legene ga meg klar beskjed for mange år siden: Du må ri, ellers vil rullestolen være ditt eneste fremkomstmiddel for resten av livet. Da var Tone 10 år gammel. I dag er hun 24 år og kan gå alene. – Men med et par tre dagers fravær fra hesteryggen, stivner, jeg straks til og kan ikke gå.

-Så ridning er helt avgjørende for at du kan gå oppreist?

-Ja, ridning er den eneste terapi som kan hjelpe meg. Jeg har jo ingen brusk i hoftene, og det er ristingen opp og ned på hesten som holder meg oppegående. Ristingen strekker musklene, samtidig som det bygger opp de nødvendige musklene i ryggen så den kan bære meg.

Tone Skjærpe fra Stavanger er på gli når hun kan snakke om sin yndlingssport, ridning. – Men det er alt for mange som setter seg ned og blir sittende, sier hun, – det finnes for få ridetilbud rundt omkring.

-Men er det ikke andre idretter som hjelper deg?

-Svømming er det som kommer nærmest, men det bygger ikke opp musklene godt nok, sier Tone. – Ridningen er det eneste, og det er den sporten jeg kan takke for at jeg i dag kan stå her.

-Men er det ikke tungt å ri?

-Jo, i begynnelsen var det veldig tungt. Men nå går det bedre fordi jeg også kan bevege meg bedre.

-Hva med konkurransen som du nå har vært med på her i Skien?

-Jeg er kjempefornøyd med min egen innsats, selv om jeg måtte ri på lånt hest. Men for øvrig vil jeg gjerne legge til at jeg faktisk er motstander av vanlig terapiridning. Det er nemlig viktig at man får «brukt seg» mest mulig i ridningen. Bare skritting rundt på bane er ikke nok. Man må «røre på» seg mest mulig. Sier kongepokalvinner, norsk mester og nordisk mester i handicapridning, Tone Skjærpe fra Stavanger Rideklubb. Et stort eksempel på at ridning gir «håpløse» utgangspunkt en tilværelse som gir mål og mening. (gat, Varden)

En pokal som betyr mye

Tilbake til nåtiden. Tone forteller om den dagen da hun vant i Skien. Akkurat da Tone fikk overrakt kongepokalen, da ble hun faktisk ikke så imponert. Hennes første tanke var nemlig at Polly-pokalen som hun akkurat hadde fått for sin seier, den var finere. Men etter hvert vokste kongepokalen for Tone, den kom til å bety mer og mer. – I ettertid, når det hele sank inn, da betød den mye. Og etter kongens død enda mer – og i dag har den stor betydning. Jeg var jo den første som fikk kongepokalen i denne grenen overhodet.

Mange titler

Tones ridekarriere begynte i 1970, hos politi- og kavalerist Per Roth. – Så fortsatte det, jeg red mitt første Nordisk i 1975 på Starum, med tre andreplasser i dressur/terrengritt. Det var min trener Ellen Barstad som meldte meg på der, helt uten min vitende. Jeg lærte meg det vanskelige programmet i bilen fra Stavanger til Starum, jeg tegnet det på ryggen til Ellen, forteller Tone. Flere titler ble det, hun har vært nasjonal mester/norgesmester seks ganger, nordisk mester og deltatt i VM med en 3. og en 5. plass som resultat. Fem av de nasjonale titlene tok hun på sin egen hest, den polske araberen Lemiesz. Den sjette tittelen tok hun med skolehesten Joss.

Tone vant NM i 1979, med hesten Micasa. (Foto: Privat)

Tone vant NM i 1979, med hesten Micasso. (Foto: Privat)

Til Nordisk som en overraskelse

I 1986 red Tone også for Lene Hanssen, som hun også konkurrerte mot lokalt i Rogaland. – Hun var en fantastisk instruktør. Hun var litt bekymret for at jeg ikke skulle ha nerver til konkurranse og at jeg ikke alltid pugget programmene eller red gjennom dem før konkurranser. «Slapp av» sa jeg til henne da. «Jeg skal jo bare gjør det jeg gjør hver dag – å ri. Og jeg lærte meg jo programmet utenat på vei til Starum fra Stavanger. Da kom det tørt fra Lene: «Det er litt lenger fra Stavanger til Starum enn fra Madla til Vaulen». Den avstanden er nemlig bare noen kilometer, men det var ingen fare, jeg vant begge klassene mine likevel, til tross for Lenes bekymringer.

Tone

Tone og hennes  La Legende deL’etoile (Teddy-bim-bam) – de vant norgesmesterskapet 1985. (Foto: Privat)

 

Gjennom årene hadde Tone flere instruktører som hun satte stor pris på. Hun red for Jette Bach, for Per Roth fra 1970 til 1977, så Ellen Barstad fra 1974 til 1978. Astrid Elisabeth Grini, Elisabeth Håland, Kai og Anne Liv Sørensen og Kim Reffstrup var også instruktører hun gledet seg over å få ri for. – Da jeg etter hvert ikke kunne ri lenger, lånte jeg ut min hest Liberty til Kim. De ble jo en legende sammen.

Tone og hester i dag

Hest er fremdeles en viktig del av livet til Tone. Familien har fremdeles to hester, en sportsponni som heter Shetan som tidligere ble brukt som avlsponni og konkurrerte i sprang og dressur. – Han ble kåret som hingst og fikk ærespremie som beste norskavlede hingst. Han er født i 1994 og ble kastrert da han var 14 år – da hadde han ca. 40 avkom. To av dem, for øvrig to helsøsken, har blitt norgesmestre i hver sin gren, Svingens Matador og Svingens Fairytale. Nå er Shetan lånt ut som barneponni på livstid til oppdretteren, forteller Tone om ponnien hun har eid siden han var 6 måneder. Familien har også en tinkerhoppe som tilhøres Tones sønn. – Nå er hun satt bort på fôr til en tidligere stalljente hos oss, og min egen tinker ble solgt for et par år siden til Danmark, forteller Tone engasjert videre.

Om hester hele tiden har vært en viktig del av livet til Tone, har det å har derimot vært uaktuelt for henne de siste 20 årene. – I desember i fjor gikk jeg gjennom en stor operasjon i Oslo. Da fjernet jeg halve bekkenet og begge hoftene da disse var grodd sammen. De satte inn spesielle hofteproteser som jeg kan ri med, og et av målene mine er å komme meg opp på hesteryggen igjen. Det er jo hest som er det beste for å hjelpe meg til å holde meg gående igjen.

Innledningsbilde: Tone og Joss etter NM-seieren i 1986. (Foto: Per Svein Staalesen)
X