Nyheter

Stevnene på Slangen Seter Publisert: 29.12.2015,  Sist endret: 29.12.2015

På midten av 70-tallet var stevnene på Slangen Seter, med Bernt Håkon Andresen som primus motor, en stor happening for mange. Blant dem som fikk oppleve dette, var Eva-Britt Mauseth fra Molde.

Rideskole og rideklubb 

Høyt oppe ved Skåbu i Gudbrandsdalen ligger Slangen Seter. Bernt-Håkon Andresen kjøpte stedet i 1973, og den idylliske plassen fikk romme Peer Gynt Rideskole, under kyndig ledelse av Bernt-Håkon og Anita Stebergløkken.

Slangen Rideklubb fødtes ved kjøkkenbordet på Slangen Seter en aprildag 1975. Ønsket var en rideklubb som et samlingspunkt både for eksisterende og tidligere elever ved rideskolen og for hesteinteresserte i distriktet. Først tok de navnet Peer Gynt Rideklubb, men dette navnet godtok ikke NRYF. En noe varm debatt fulgte dette avslaget, og både Rytterkontakt og lokalpresse fikk med seg dette. Men så sank temperaturen i debatten, navnet Slangen Rideklubb ble vedtatt – og klubben ble tatt opp i forbundet. I begynnelsen bestod medlemmene først og fremst i utenbygdsboende, men etter hvert kom det med stadig flere lokale medlemmer – ride- og hesteinteressen var stigende i Gudbrandsdalen. Klubbaktiviteten var stor, med weekendkurs og samlinger på Slangen der temaene var ridning, hestestell, stallstell, innkjøring av hest, sykdomslære, kurs i hinderbygging og banebygging. Klubbmedlemmer hadde allerede mot slutten av 70-tallet deltatt i stevner både i Norge og Sverige, klubben hadde B- og C- instruktører.

Peer Gynt Rideleir ved Slangen Seter ble snart et begrep, og drives videre den dag i dag. Sommeren 2016 vil rideleiren arrangeres for 48. gang, i Bernt-Håkons ånd, men nå med Anita Stebergløkken som den hovedansvarlige idet Bernt-Håkon gikk bort sommern 2014.

Slangen Seter, med røtter tilbake til 1700-tallet, ble til en aktiv rideskole og rideklubb. (Foto: Per Otto Borgen)

Slangen Seter, med røtter tilbake til 1700-tallet, ble til en aktiv rideskole og rideklubb under Bernt-Håkon Andresen på 70-tallet. (Foto: Per Otto Borgen)

Fra Østlandsmesterskap til Peer Gynt Cup

I tillegg til kursvirksomheten ved Slangen, en seter fra 1700-tallet, samt en underavdeling på Otta og en på Harpefoss, satte klubben også i gang med ridestevner. Rideskolen på stedet startet først opp med å invitere til det de kalte «Østlandsmesterskap» i 1975. Denne betegnelsen forårsaket en varm debatt i Rytterkontakt, kritikken gikk ut på at betegnelsen mesterskap var misvisende både når det gjald geografi og nivå idet det var tre klubber rundt Mjøsa som var invitert – og at det var kun for hester som ikke gikk høyere enn LB. Bernt-Håkon svarte på kritikken og understreket at betegnelsen mesterskap var satt i anførselstegn, nettopp for å påpeke at det ikke var et mesterskap i vanlig forstand og at det i invitasjonen fremgikk tydelig at stevnet var grunnlagt på et ønske om å gi hester og ryttere som var i startgropa et tilbud – forbedre tilbudet for ryttere med lite konkurransetrening. For å unngå feiltolkninger, ble navnet Peer Gynt Cup valg i stedet.

Bildet viser vinner av LC/varmblodsraser 1979, Berit Jevnaker med araberhoppa Fatima fra Solør.

Bildet viser vinner av LC/varmblodsraser 1979, Berit Jevnaker med araberhoppa Fatima fra Solør.

I 1976 ble Peer Gynt Cup arrangert som et treningsstevne. Det ble arrangert siste søndag i juli, og hadde 400 betalende tilskuere! I 1978 ble dette arrangert som et utvidet kretsstevne, men den opprinnelige tanken var at det skulle være et rekrutteringsstevne, en debut for både hester og ryttere.

Et helt spesielt stevne

Olsok-stevnet ved Slangen Seter var noe helt for seg selv. De ble lagt som en stor, hyggelig familiefest for hest og rytter – spesielt for de uten de helt store ambisjonene. Det var ingen anmeldelses- eller startavgift og premiene ble finansiert av Bernt-Håkon.

Å delta i Peer Gynt Cup var gratis -

Å delta i Peer Gynt Cup var gratis – premiene ble finansiert av Bernt-Håkon.

Det var egne klasser for ponnier, kaldblods og varmblodsraser. Om morgenen var det seterandakt – gjerne via presten Per Øverland som i mange år satt i NRYFs styre, og om kveldene var det visekveld, gjerne i samarbeid med Rikskonsertene – og så var det dans utover natten til musikk av Skåby/Espedalens Spellemannslag.

I 1978 bestod stevnet av tre klasser, hver over tre omganger for ponni, kaldblods og varmblods i klassene Lett D/Lett C og Lett C/Lett B. Deltagelsen det året var ryttere fra Ekeberg, Lørenskog, Skedsmo, Kongsvinger, Drammen, Asker, Lillehammer, Gjøvik og Hedemarken.

kkkk

Olsok-stevnet ved Slangen var ment som et tilbud for de helt i startgropa – og rommet også en familiefest samt etterhvert også bidrag fra både Rikskonsertene og lokale spellemanslag. (Foto: Per Otto Borgen)

 

I 1979 ble det også arrangert som et utvidet kretsstevne, med deltagere fra Østfold, Oslo, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal samt fra Hedemark og Oppland. Det året deltok 80 ryttere – en fordobling fra året før. Nå gikk konkurransen over to dager, med innledende runder. Det ble konkurrert i seks klasser, to for ponni, en for kaldblods og tre for varmblods. Den første dagen varte stevnet i 5 timer, med ca. 140 starter. Etter søndagens finale var stevnedelen unnagjort, men det var ikke over for det – da viste elever ved Peer Gynt Rideskole frem et kvadriljeprogram, det ble arrangert gymkhana og Bernt-Håkon selv holdt dressuroppvisning på sin hest Peer Gynt. Som en avslutning ble det arrangert høydehopping, et populært innslag der det deltok både ponnier, varmblods og kaldblods.

Samlet rundt anglo-araberen Dunki ses fra venstre klubbformann i 1979, Ellen Løchen, sammen med Bernt-Håkon Andresen og Anita Stebergløkken. (Foto: Per Otto Borgen)

Samlet rundt anglo-araberen Dunki ses fra venstre klubbformann i 1979, Ellen Løchen, sammen med Bernt-Håkon Andresen og Anita Stebergløkken. (Foto: Per Otto Borgen)

Eva-Britt forteller

Blant de mange som sitter med gyldne minner fra disse stevnene er Eva-Britt Mauseth fra Molde. Hun forteller med innlevelse om sine minner fra stevnene på Slangen seter. –Vi var aktive i sprangsporten vi på Nord-Vestlandet også, turer til Skåby og Bernt-Håkons stevner var som regel høydepunktet. En sommer dro vi av gårde med 12 hester og 30 medlemmer av klubben. På den tiden, og i hvert fall ikke i Molde, var det ikke vanlig med hestebilder. Det fantes noen hengere, selvfølgelig ikke med boogie, men enkle – doble og halvannen hests hengere var det noen som hadde. Halvannen-hengeren var alltid lastet med to store hester, trukket av en folkevogn. Ja, dere leser rett, en Volkswagen boble. Orange i fargen var den også! Noen fraktet med henger, men vi hadde også en kassebil med tak og vegger av presenning. Det var grind på den, vi kjørte da litt stil! Vi følte oss faktisk stolte da vi dro av gårde med hestetransport! På forhånd var det avklart med Bernt-Håkon at vi skulle få parkere nærmere en skråning eller aller helst en haug av noe slag. Min far ga ikke noe nærmere forklaring på hvorfor dette var viktig. Stor var forbauselsen da vi parkerte inntil den anviste «haugen», lette på duken og dro ut 6 hester. Ut av en Fiat varebil med sidedør hoppa det 3 ponnier ut! Jeg tror de fleste som var tilstede på Slangen Seter den gangen aldri glemmer de gærne Molde-rytterne, ikke bare på grunn av transporten, men også fordi vi plukka enormt med premier. Jeg og flere med meg har så gode minner derfra!

Innledningsbilde: Fra premieutdelingen i LC/kaldblodsraser i 1979. Fra venstre Rauen/Knut Karlsen, Petra/Cecilie Tidemand Ruud og Gossa/Dag Skattum, samtlige fra Gjøvik og Omegn Rideklubb.

 

 

X