Nyheter

Slik ble Drammen og Omegn Rideklubb til Publisert: 25.02.2015,  Sist endret: 25.02.2015

Det hendte i de dager i 1773. Noen fornemme borgere i den blomstrende byen Drammen hadde sans for hester, fornemme uniformer og selskapelighet. De sørget for startskuddet for klubben som nå betegnes som landets eldste.

Kaanskje kommer Kongen!

På denne tiden var Norge inne i en glitrende periode økonomisk sett. Mens store deler av Europa var i krig, var Norge nøytrale frem til 1807 og pilene pekte oppover for flere av landets viktigste næringsgrener, deriblant trelast og skipsfart hvilket var næringer som preget Drammen.

Så kom det en melding om et gjevt besøk til byen. Det var riktignok ikke kongen som skulle komme, men besøket var slettes ikke dårlig for det. Prinsesse Louise, favorittsøsteren til den dansk-norske kongen, og prins Carl av Hessen, ville ta en tur til Drammen 18. september 1773. En av byens unge, suksessrike kjøpmenn fikk en idé. Gabriel Hofgaard tenkte at en ridende æreseskorte måtte passe dette fornemme paret. Hofgaard selv hadde vært en god del i utlandet, trolig var det opplevelser han hadde gjort seg på slike turer som fikk ham inn på denne tanken. Hofgaard fikk med seg en del av byens øvrige velhavende borgere på sitt prosjekt, og da de kongelige kom til Drammen, fikk Hofgaard og hans venner på beste måte vist hva Drammen virkelig stod for.

Fra suksess til faste former

Hofgaard og hans 11 unge medryttere kunne notere seg strålende suksess. Disse 12 Bragernes-borgerne fant dermed ut at en slik ridende æreseskorte burde bli en fast institusjon slik at de kunne kaste stråleglans som æresvakter ved flere kongelige besøk. Dermed gikk de sammen om å få det hele i fastere former. 25. november 1773 skrev de under en overenskomst – der blant annet en nitid beskrivelse av deres fantastiske antrekk ble viet stor plass. Det var gull og glitter så det holdt – og betegnelsen ble Det Ridende Grønne Corps ut fra hovedfargen i både uniform og schabracker. Det er i denne overenskomsten dagens Drammen og Omegn Rideklubb har sin historiske start. Overenskomsten ble godkjent på høyeste hold, av selveste kong Christian VII 10. mars 1774.

Ikke helt som dagens rideklubb…

Dagens rideklubb skiller seg dog ganske mye fra sin opprinnelse i 1773. Det var ikke hvem som helst som kunne være med i Det Ridende Grønne Corps – kun sønner av byens beste kjøpmenn skulle utgjøre utvelgelsesgrunnlaget for medlemsskap: Medlemsskapet var svært eksklusivt, de telte kun 12 samt en anfører i starten. Korpset hadde både borgerlig og militært tilsnitt og var tuftet på borgerskapets selvbevissthet om at de var noe helt, helt spesielt. Sin eksklusivitet til tross, de nådde ut til mange. Gutta høyt til hest i korpset var et flott syn og vekket både bypatriotrisme og begeistring især hos damene.

Så kom det en kronprinsregent

29. juli 1788 kunne de endelig ri ut og møte en regent – 20 år gamle prins Frederik, Danmark-Norges tronfølger og regent, kom på besøk. Dette besøket gir et snev av det å inkludere flere ryttere enn bare noen få priviligerte,et lite snev av folkelighet selv om det nok var motivert av tanken om det storslåtte i form av høyt antall ryttere. Sammen med en del «Odelsbønder af Lier Almue» møtte korpset og 120 ryttere fra marmorverket ved Gjellebæk kronprinsregenten ved Hegg i Lier. Deretter beveget hele følget seg mot Bragernes der de ble tatt imot av høye herrer på et festpyntet torv. Etter dette var oppgaven for Det Ridende Grønne Corps å stå for vakttjeneste rundt kronprinsregentens bolig før de eskorterte det kongelige følget til Eiker.

Nye tider, nye oppgaver

Truende krigsskyer dukket opp på himmelen mot slutten av år 1800. I Norge ble den gamle borgervæpningen omorganisert, og forholdet mellom Det Ridende Grønne Corps og Borgerkompagniet ble mer regulert. Samtidig medførte medlemsskap i korpset fritak for all annen militærtjeneste – inntil Vernepliktsloven kom i 1854. I tillegg til kongelig eskorte, gikk korpsets oppgaver ut på å til alle tider stå til byens tjeneste ved for eksempel ulykker, brann eller demonstrasjoner. Ryttergarden trente også for å være klar hvis fienden skulle komme, men da dette aldri skjedde innskrenket korpsets aktive krigstjeneste seg til å eskortere krigsfanger mellom Drammen og nabobyene.

Ingen hadde flottere uniformer

I 1815 skiftet det Grønne Corps navn til Drammens Kongelige Borgergarde. De skulle bare eskortere og oppvarte kongefamilien, ikke vanlige dødelige. De trente noen ganger i året – som regel i august eller begynnelsen av september.

I 1866 var det en storbrann i Drammen, der blant annet borgergardens ridehus oppført i 1856 brant ned. Brannen medførte også at papirer fra helt tilbake til 1773 forsvant i flammene. Storbrannen har gjort sitt til at man har begrenset kunnskap om korpset, men frasagnene om glimrende utstyr og overdådig selskapelighet går ennå. De ridende offiserene skinte i sine gallauniformer ved ulike ball – uniformene var staselige og svært kostbare og overstrålte alle andre uniformer. Borgergarden var byens nobelgarde.

Skjermbilde (15)  Drammens Kongelige Borgergarde ca. 1877.

 

Men de var redde for salutter!

Hver sommer hadde korpset manøvrer til hest på løkker i byens utkanter.  Garden skal ha fått ros for sin rytterdyktighet og korrekte, stilfulle opptreden- de fikk ros blant annet da Napoleons nevø prins Napoleon av Frankrike var på besøk i 1856. Hestene var imidlertid ikke 100 % bombesikre, da kong Carl og dronning Louise var til åpningen av Randsfjordbanen i 1868, droppet de salutten fra Brannposten. Borgergarden hadde nemlig sagt at de ikke ville være med hvis de gjorde det – for hestene kunne bli redde.

Fra borgergarde til Drammens Rideklub

Etter hvert løp institusjonen borgergarde av med tiden. Demokratiet og den militære utvikling krevde en folkehær med alminnelig verneplikt og opphevelse av standsforskjell. Borgervæpningen ble kun til parader, og i 1881 ble den opphevet ved lov over hele landet.

Men, Drammensrytterne nektet å bøye seg for Stortingets beslutning. Det skulle mer enn lov til for å knekke rytterånden der i gården… Disse fornemme rytterne mente at byen trengte en borgervæpning som ordensvern, og partiet Venstre som drev saken om nedlegging igjennom hadde få tilhengere i Drammen. I Drammen mente de videre at borgervæpningen ikke kunne oppløses ved lov, kun kongen kunne gjøre dette. Dermed fortsatte de ganske enkelt som før, og det ble også bruk for dem ved de store streikeopptøyene i 1881. Først da kong Oscar II flere år etter at loven kom passerte Drammen på gjennomreise, ble de avtakket. Da gikk drammenserne igang med å overføre virksomheten i Det Ridende Grønne Corps over til å rommes av en sivil rideklubb. Under ledelse av borgergardens løytnant Erik Bache ble reglement vedtatt 26.10.1886 – Foreningen het Drammens Rideklub.

Jubileum_Hofgaard pokalen fra 1789 Det Grønne Corps

Bildet over viser Hofgaard-pokalen laget i 1789, signert en av de to dyktigste gravørene ved Nøstegangen, Villas Vinter. Grunnlegger av Det Ridende Grønne Corps Gabriel Hofgaard fikk pokalen av medlemmene da han fratrådte som anfører i 1789. Pokalen viser korpset ridende mot en portal og er en dokumentasjon på de første uniformene. Pokalen var lenge i Hofgaard-familiens private eie, men ble innkjøpt til Drammens Museum i 1999 for nærmere 500 000 kroner.

X