Nyheter

Så kunne de ri med uniform i Bergen Publisert: 26.02.2015,  Sist endret: 26.02.2015

I 1802 var det Bergens tur. Kronprins Frederik hadde meddelt at han planla å ta Bergen i nærmere øyesyn. Etter et forslag fremsatt av rådmannen ble et rytterkorps i Bergen etablert og de øynet et håp om å eskortere en kongelig.

Meltzer – en foregangsmann

Det ble selvsagt ridd i Bergen før den tid, til tross for at topografien ga noen begrensninger. Foregangsmannen for sportsridning var den unge kjøpmannen og senere Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer, en velhavende herre fra den beste familie. Han hadde tatt sin utdannelse i England og trolig lært sporten å kjenne her. Takket være hans notater i dagbøker vet man i dag noe om ridningen i Bergen på slutten av 1700-tallet. Meltzer og flere av hans like importerte ridehester fra utlandet og red også norske hester. Meltzer noterte flittig ned om sine rideturer i sommerhalvåret, turer han som regel gjorde sammen med gode venner som Gunder Eide, Wollert Konow, Sudmann og Wallace. Disse la ikke fingrene imellom, her stod de grytidlig opp og gjerne ut i halv-fem tiden om morgenen og red i timesvis.

Endelig kunne de få fine uniformer også

Så kom forslaget til rådmannen. Kjøpmann Hans Erichsen opprettet da et ridende korps bestående av 11 ryttere. Meltzer var selvsagt en av disse. Også på disse kanter av landet var uniformene praktfulle – Bergensrytterne var iført en uniform i hvitt og blått, med hvite kanter, hvit vest, rund hatt med blå fjær mens schabrackene var blå med hvite bånd. Hestenes hodelag var sorte, med blå og hvite bånd på panneremmene. De samlet seg for øvelser ved blant annet Haukeland og Sydneshaugen. I 1804 ble korpset omorganisert, nå skulle de være 18 stykker, uniformene ble litt endret og alle skulle ri borkete hester! Navnet lød på «den ridende Borgergarde».

Bergen var en by med mange embedsmenn og militære, men en ridende borgergarde ga en pust av kontinental storhet.

Fra året 1803 er det lite å finne om dette korpset, men Meltzer forteller om en ny hest – en rød hest fra Hardanger som om vinteren også ble brukt til kanefart.

Men, det ble med håpet for disse vestlendingene en god stund. Kronprins Frederik hadde meldt sin ankomst til Bergen en sommerdag 1804, men uteble. Trolig hadde rytterne et ganske moro likevel! Etter 1804 hører man ikke noe mer om dette korpset, men Meltzer og hans venner fortsatte sine turritt. Flere fulgte med, og det kunne være opptil 20 ryttere med i følget – her fikk også damene være med. Rytterne ønsket også å forbedre sine rideferdigheter, i 1806 omtales en ridebane i Markeveien der en berider Andersen fra Trondheim kom og ga undervisning i ridning. Andersen hadde selv bakgrunn fra livgarden til hest i København.

Senere ser man at den fargene i den første borgergarden, hvitt og blått, gikk igjen i ny borgergarde fra 1814 og senere også i klubbmerket til Bergens Rideklub.

Uniformen til rytterne i Bergen stod ikke tilbake for noe - her vist ved politimester og rittmester for Bergen Kongelige Borgergarde Johan Friele. (Tegning av Johan Dreier/Statsarkivet i Bergen)

Uniformen til rytterne i Bergen stod ikke tilbake for noe – her vist ved politimester og rittmester for Bergen Kongelige Borgergarde Johan Friele. (Tegning av Johan Dreier/Statsarkivet i Bergen)

Drømmejobben

Da krigen kom i 1814, ble det igjen foreslått å opprette en ridende borgergarde. Disse ble i 1818 organisert under navnet Bergens ridende Borgergarde. Deres oppgaver var ikke bare å eskortere eventuelle kongelige, men også gjøre en innsats ved eventuelle opptøyer, brann, de skulle rekognosere fienden og avhjelpe med transport. De 24 deltagerne i korpset skulle selv bekoste alt utstyr, også hest – mot å bli fritatt for all annen militærtjeneste. En god deal for de velhavende medlemmene av korpset..

Kongen hadde egentlig sagt at rytterne i Bergen skulle ha samme uniform som i Oslo, men de retningslinjene ble ikke fulgt..

I 1819 fikk de nytt navn – Bergens Kongelige Borgergarde, mens de gjerne ble kalt det ridende kor. Sjefen for det hele var inntil 1824 politimesteren, da ble det en oppgave for en utvalgt av korpsets medlemmer. Denne ble oppnevnt av kongen og fikk tittelen rittmester.

Korpset hadde flere oppgaver, men drømmeoppgaven var selvsagt å eskortere kongelige. Dette fikk de til sin lille skuffelse kun gjort 3-4 ganger i løpet av sin levetid.. Et par ganger hver sommer møttes de for trening ved Sydneshaugen eller Årstadvollen. Kombinasjonen elegant uniform og edel hestesport gjorde at medlemsskap i borgergarden var svært ettertraktet blant byens unge, velhavende menn. Om deres ferdigheter stod i stil til fremtoningen er imidlertid litt mer usikkert, nedtegnelser forteller om heller muntre historier som gikk på folkemunne om nettopp dette.

En Friele til hest

En sannferdig historie stammer fra sommeren 1857. Da kom en prins Napoleon – sønn av Napoelon den første bror Kong Jerome – på besøk. Rittmester Henrik Friele, sjef for borgergarden, møtte opp. Han var kjent som en flott rytter og også god i fransk. Han møtte i full galla, og da kavalerigeneral Napoleon spurte ham om hvor mange eskvadroner (kompanier) Frieles garde bestod av svarte han uten å blunke på feilfritt fransk: «24 eskvadroner, Deres keiserlige Høihet». Dette gjorde et stort inntrykk og imponerte prinsen stort – at lille Bergen hadde en slik kavalleristyrke. Dette var selvsagt en mildt sagt sterk overdrivelse…

Detaljer av uniformen til ryttergarden i Bergen.(Tegning av Dreyer/Statsarkivet)

Detaljer av uniformen til ryttergarden i Bergen.(Tegning av Johan Dreier/Statsarkivet i Bergen)

Gale hester og en redd konge

I forbindelse med kong Oscars besøk i Bergen 1879, oppstod det også en for noen en litt munter episode ved Bergenhus. Den ridende borgergarde, som for anledningen hadde anskaffet seg nye uniformer laget i Stockholm til den nette sum av 800 kroner stykk, eskorterte kongen gjennom byens gater mot Bergenshus. Da kanonene der dundret løs da kongen steg i land og musikken spilte opp, fremkalte dette bråket ren panikk blant gardens hester. Disse danset i vilt kaos rundt på allmenningen til publikums fornøyelse og redsel. Det fortelles at kongen etter dette var litt engstelig for å bli eskortert av garden. Dette var for øvrig siste gang garden i Bergen fikk briljere med sine strålende uniformer. Som følge av loven i 1881 ble garden i Bergen oppløst.

X