Nyheter

Ryttersport, veddeløp og totalisatorspørsmålet Publisert: 10.06.2015,  Sist endret: 10.06.2015

I dag står ryttersporten og galoppssporten for to relativt adskilte verdener. Men her i landet har de vært tett knyttet sammen, faktisk så sterk at NRYF i sin tid hadde totalisatorrett. Men nettopp spørsmålet om totalisator førte på 30-tallet til at disse to grenene innen hestesporten galopperte hver sin vei.

 

Glade i fart

Veddeløpssporten har internasjonalt en lang historie og kom til Norden på begynnelsen av 1800-tallet. Å ri fort med hest og kappes om å komme først i mål, falt i smak og ble en populær konkurransegren. Første registrerte kappritt i Norge fant sted i 1864. Rytterne med militær bakgrunn hadde stor sans for slikt, og formålsparagrafen til De Norske Officerers Rideklub gikk ut på at klubben ved å avholde kappritt skulle «virke til dristighed, raskhed og forstand i ridning». Rask ridning var det også flere utenfor de militæres rekker som hadde sans for, og kappritt var en populær foreteelse også blant de sivile ryttere i den norske ryttersportens tidlige historie. DNOR var fra 1880-årene den ledende klubben på «den raske ridnings område», men også i Oslo, Drammen, Trondheim og Bergen ble det arrangert kappritt.

Fra et hekkeløp ved århundreskiftet.

Fra et hekkeløp ved århundreskiftet.

 

Noen fast bane for dette hadde man imidlertid ikke i begynnelsen. Dette spørsmålet var noe som i høy grad opptok mannen som skulle bli forbundets første president, major Christian Fredrik Michelet. Michelet ble forman i DNOR i 1914, året før han ble president i det nystiftede NRYF. I 1914 gikk han i gang med å realisere en da et år gammel plan han hadde om en fast bane. Militære myndigheter møtte forespørsler om å gi passende terreng til dette formål, og DNOR fikk et terreng på Gardermoen til dette. Område ble inngjerdet og granhekker ble plantet. Banen ble sådd til med havre – og i 1921 ble banen innviet. DNOR hadde gitt midler til denne banen – i tillegg til større gavebrev fra major Michelet og hans kone.

De Norske Officerers Rideklubs veddeløpsbane på Gardermoen ble åpnet 7. august 1921.

De Norske Officerers Rideklubs veddeløpsbane på Gardermoen ble åpnet 7. august 1921.

Kort tid etter kom en fast bane til på plass, Drammens Rideklub etablerte i 1925 et baneanlegg på Marienlyst. Opphavsmann til denne banen var Thorleif Bache.

 

Forbundet ønsket mulighet for spill på hest

Å drive med veddeløpssport under noe større forhold var kostbart, og man ønsket også gode pengepremier. Dette mente man ville stimulere både sport og avl. Av den grunn søkte NRYF Stortinget om å opprette totalisator under løpene i 1924. Kunne man få folk til å spille på hestene, var mulighetene til viktige inntekter langt bedre. Saken gikk videre til Regjeringen, men det skulle drøye før ting ble avgjort. I 1927 oppfordret DNOR rytterforbundet ytterligere om å søke om at det ble tillatt å holde kappritt med totalisator, men først i 1928 kom man ut av startboksene på dette området. Omtrent samtidig sendte også Det Norske Travselskap en slik søknad. Etter adskillige forhandlinger med Landbruksdepartementet vedtok Ryttertinget i 1928 noen mindre lovforandringer slik at lovene ble overensstemmende med de krav departementet stilte for innvilgelse av totalisatorrett. Totalisatorpill ble da regulert etter en lov av 1927, en lov som står den dag i dag. Søknaden ble nå innvilget. Ledelsen av kapprittene ble overlatt til Norsk Forening for Varmblodig Hesteavl (NFVH), en forening som var et av medlemmene i forbundet. NFVH ble da arrangør av det første veddeløpet med totalisator holdt på Bjerke Travbane den 30. juni 1929. Frem til 1932 skulle foreningen holde mange galoppløp her. Totalisatorløp ble også arrangert på Gardermoen og i Drammen, men Bjerkebanen var det sentrale sted. Første norske Derby ble arrangert 14. september 1929 etter initiativ av Arthur Quist.

 

Starten på Øvrevoll galoppbane

Samme høst ble en komite som rommet formannen i NFVH samt godseier Harald Løvenskiold, rittmester Andreas Wettre og konsul Thorleif Bache satt ned for å forhandle om leie av Bjerkebanen, men Det Norske Travselskap som stod bak Bjerkebanen ga aldri noen klare svar. Det så mørkt ut for veddeløpsrytterne, og det kom frem forslag om en galoppbane på Øvre Vold i Bærum. En banekomite for dette ble satt ned, og her var flere sentrale forbundspersoner sentrale, som Chr. Fr. Michelet og Thorleif Bache samt representanter for NFVH.

Thorleif Bache var en sentral person både innen ryttersporten og veddeløpssporten.

Thorleif Bache var en sentral person både innen ryttersporten og veddeløpssporten.

Øvrevoll galoppbane i åpningsåret 1932 sett fra luften.

Øvrevoll galoppbane i åpningsåret 1932 sett fra luften.

Etter iherdig jobbing – blant annet fantes det ikke bulldozere, og det kuperte terrenget på Øvrevoll ble planert med håndkraft –  samt en ikke ubetydelig kronerulling blant initiativtagerne, ble galoppbanen på Øvrevoll åpnet 26. juni 1932.

Det første løpet på Øvrevoll, søndag 5. juni 1932. Hesten Master Morris med jockey Th. Jensen leder foran Marshall med Thorleif Bache på ryggen.

Det første løpet på Øvrevoll, søndag 5. juni 1932. Hesten Master Morris med jockey Th. Jensen leder foran Marshall med Thorleif Bache på ryggen.

6 løp stod på programmet, og en av amatørrytterne som deltok her var den da 14 år gamle John Erik Bache – mannen som 30 år senere skulle bli en visjonær president i NRYF.

Kvinnelige ryttere hadde også sin plass på galoppbanen - dette er fra dameløpet på Øvrevoll i juli 1932.

Kvinnelige ryttere hadde også sin plass på galoppbanen – dette er fra dameløpet på Øvrevoll i juli 1932.

 

Totalisatorretten ble et problem

Men forbundets forbindelser til raske løp og totalisatorspill medførte problemer. Det trekk av økonomisk vinning totalisatoren ga og det at amatørryttere deltok med profesjonelle jockeyer, kom i konflikt med idrettens amatørbestemmelser. Norges Landsforbund for Idræt reiste tvil om NRYF kunne fortsette som medlem. Forbundet protesterte, men disse protestene ble ikke imøtekommet av Idrettsforbundet. Landsforbundet hevdet hardnakket at amatører ikke kunne delta i stevner der totalisator ble benyttet og anførte at dersom NFVH aktet å gjennomføre ridekonkurranser med totalisatorspill, satte de seg utover vedtatte amatørbestemmelser. Dette måtte ha som konsekvens at NRYF måtte melde seg ut av Landsforbundet. Forbundet tok da en tenkepause for å vurdere eventuell omorganisering av Rytterforbundet, men dette ble ikke aktuelt. På Ryttertinget 20. desember 1932 ble det enstemmig vedtatt å melde seg ut av Landsforbundet.

Samtidig begynte ting å falle sammen for NFVH. De ønsket å overdra totalisatorbevilgningen til en eventuell ny klubb da de ikke maktet mer etter en dårlig sesong i 1932. Avlsforeningen diskuterte på en ekstraordinær generalforsamling 1. desember 1932 om de skulle gå tilbake til sine tradisjonelle konkurranser med tilhørende utstillinger, men det ble med prat og foreningen gikk inn i en tornerosesøvn for en periode på 35 år. Kort tid etter avlsforeningens generalforsamling ble Norsk Jockeyklubb opprettet 22. desember 1932, og totalisatorretten ble overdratt til denne klubben. Med dette hadde den moderne veddeløpssporten løsrevet seg fra sin opprinnelse i ryttersporten.

 

NRYF medstifter i Norges Idrettsforbund

I 1939 ble så NRYF gjenopptatt som medlem i Norsk Landsforbund for Idræt. Dette forbundet hadde etter de politiske og faglige kampene i 1920-årene kommet litt på kant med Arbeidernes Idrettsforbund. Forholdet mellom dem var spent, men høsten 1939 ble det tatt skritt til samlingsforhandlinger. I september gikk disse to forbundene sammen i det nye «Norges Idrettsforbund», og her var NRYF en av medstifterne.

Innledningsbilde: Fra et hekkeløp på Øvrevoll. Rytteren som leder løpet er han som senere ble president i NRYF, John Erik Bache.

Kilder: Norsk Ryttersports Historie av Per Otto Borgen, DNORs rytterkalender, Våre Hester.

 

 

X