Nyheter

Ridning på vestkanten Publisert: 10.03.2015,  Sist endret: 10.03.2015

Sportsridningen i Bergen hadde sin rot i borgergarden, og ble også holdt levende av privatpersoner. Ridehus kom til i 1871, og store navn som Frithjof Nansen og Christian Michelsen hadde sin ridebakgrunn her. At hesten var viktig for helsen, var Bergenserne også tidlig klar over.

Privat ridning i tidlige tider

I Bergen bodde den velstående kjøpmannen Fredrik Meltzer på slutten av 1700-tallet. Meltzer, som senere ble ble en av Eidsvollmennene,  hadde  det studert i England. Der lærte han også ridesporten å kjenne, og vel hjemme igjen i 1798 red han ofte turer sammen med venner. De kunne være opptil 20 ryttere sammen, og man finner nedtegnelser fra 1806 om en ridebane bak Smiths stall i Markeveien. Undervisning fikk de også, berider Andersen kom fra Trondheim og underviste i ridning sommeren 1806. Meltzer ble en av 11 ryttere som inngikk i Bergens ridende korps som ble  etablert 1802 og avviklet i 1881.

Ole Bull med importert ridehest

Bergen hadde hatt sitt borgerkorps, et korps som vedlikeholdt interessen for ryttersporten i Bergen i den tid det eksisterte. Dette korpset sørget også for et visst hestemateriell i byen. Det var også enkelte private som dyrket ridegleden i denne tidsperioden. Komponisten Ole Bull var en av disse. På sitt landsted Valestrand hadde han to blodshester. Den ene var hesten Karages, som senere kom i bergensk privateie og som i kilder  omtales som en sjelden fin ridehest. Dette var en hingst av rasen Tscherkesser, en av rasene som er opphavet til dagens shagya-araber.

Ole Bulls ridehest Karages, en hingst av rasen Tscherkesser

Ole Bulls ridehest Karages, en hingst av rasen Tscherkesser.

Det var ikke mange private som holdt ridehest rundt midten av 1800-tallet i Bergen, men apoteker Lars Monrad Krohn var en av dem. Men ledende for ridesporten i Bergen fra 1870-årene og til sin død i 1924 var kjøpmann  Severin Heiberg. Han var selv en fremragende rytter, hestekjenner og hestetrener. For å fremme sporten og for at Bergensrytterne skulle kunne utøve den til stadighet, bygget han en leiestall for 16 ridehester ved Vestre Muralmenning i 1871, «den Engelske Stall».  Samtidig tok han initiativet til å bygge det tilstøtende Bergen Ridehus, i form av et AS der interesserte innen kjøpmannsstanden tegnet aksjer. Privatridningen blomstret opp. Hester ble importert fra utlandet, og fra Oslo kom selveste berider O. Hetager. Heiberg forteller imidlertid at berider Hetager strevde litt med å holde entusiasmen oppe når han instruerte idet hans undervisning var noe «monoton».

Bergens ridehus på Vestre Muralmenning, bygget 1871.

Bergens ridehus på Vestre Muralmenning, bygget 1871.

Ridehuset fikk også se noen sentrale skikkelser i nasjonalt perspektiv svinge seg i salen for første gang – som Fridthjof Nansen og Christian Michelsen.

I løpet av vintrene samlet rytterne seg og red enten tur eller kvadriljeøvelser enten under ledelse av Heiberg eller av borgergardens tidligere leder Friele.

Tidlig ute med hest og helse

Severin Heiberg skrev i bladet Idræts julenummer i 1919 en artikkel om rytterforholdene i Bergen gjennom de 50 foregående år. Denne artikkelen viser at den linken mellom hest og helse som vi er så opptatte av i dag var noe de var like klar over for 100 år siden. Heiberg skriver: «I sadelen paa en god hest glemmer man alle sorger og sygdomme – baade de virkelige og de indbildte, ikke mindst de sidste.»

Severin Heiberg, her med hesten Vigueur, er en sentral skikkelse for ryttersporten i Bergen rundt forrige århundreskifte.

Severin Heiberg, her med hesten Vigueur, er en sentral skikkelse for ryttersporten i Bergen rundt forrige århundreskifte.

Heiberg forteller videre at det er ridehuset som hadde vært den faste borg for ridningen i Bergen. Han gjenforteller begrunnelsen den første som tegnet seg for aksjer i ridehuset, gamle C. Sundt, som for lengst hadde sluttet å ri som følge av sin fremskredne alder. Den godeste Sundt sa umiddelbart ja til å bidra fordi: – Det vil jeg gjerne være med paa. Den gang jeg red, maatte jeg smyge mig ut tidlig om morgenen for at undra mig for spidsborgernes spydige bemerkninger. Det er dessuten bra, at de unge mennesker har et godt sted at ty hen.

Bergens Rideklub en realitet

Bergens Rideklubb ble stiftet 2. april 1883 av 10 damer og herrer som vinteren 1882-83 hatt ridd ukentlig sammen i kvadriljer ved Den Engelske Stall. Drivende krefter var infanterikaptein G. Flood, cand.pharm. I. E Kindt og konsul Johan Rieber, apoteker Lars Monrad Krohn, Severin Heiberg, kjøpmann Laurits Meyer, fullmektig Lars Sundt, fru Alette Monrad-Krohn og frøken Rieber. Fru Alette Monrad-Krohn ble for øvrig umiddelbart votert som æresmedlem.

Klubbens formål var å «fremme den ædle Ridekunst ved partivise Øvelser i Ridehus, Længere udridt samt ved kapridt». Man hadde partivise sammenkomster i klubben, og red også 2-4 ganger månedelig til musikk. Klubben var for begge kjønn, og man viste stallpersonalet respekt ved at man hvert tredje år kunne dele ut en premie på 30 kroner til en av Bergens stallmestere som hadde utmerket seg ved omhyggelig røkt og pleie av ridehester. I 1883 hadde klubben hele 67 medlemmer og det fantes rundt 25 ridehester i byen.

Klubben holdt sitt første offisielle kappritt i juli 1883 – og her dukket hele 2500 tilskuere opp. Mot slutten av 1880-tallet sank imidlertid aktiviteten, og da ridehuset ble solgt til bedehus i 1888, sank medlemstallet til 28. Da ridehuset ble solgt, opphørte øvelsene og selskapsridningen, og på en ekstraordinær generalforsamling ble det vedtatt å halvere årskontingenten. Et nytt ridehus var under oppføring, og klubben hadde planer om å fortsette ridning der, men det ble med disse planen og rideklubben gikk inn i en tornerosesøvn som varte i 40 år.

 Nytt ridehus i 1889

Men ridningen fortsatte til tross for at klubben lå i dvale. Et nytt aksjeselskap, med hovedsakelig aksjonærer fra tidligere ridehus, oppførte nytt ridehus i Nygaardsgaten 89  idet byen vokste fort og gjorde uteridningen vanskeligere for rytterne. De var ikke så glade over å måtte ri en lengre strekning gjennom byens gater før de nådde den åpne landeveien. Derfor ble ridehuset med målene ved Muralmenningen solgt. I tillegg til det nye ridehuset med målene 20×14 meter i Nygaardsgaten ble det oppført en stallbygning og bolig for betjening og garderobeværelse på stedet i 1889. Totalt kostet herligheten 25 000 kroner, hvilket tilsvarer ca. 1,7 millioner kroner i dag. Aksjonærer betalte 10 kroner (690 kroner nå) i året for å benytte ridehuset – og 40 øre for en ridetime ved stallmester H. Nielsen. Ridelærer Nielsen ble en sentral skikkelse som instruktør, de fleste rytterne i Bergen fikk sin første innføring i ryttersportens kunster av ham. Men flere kom til, som gjesteinstruktører, deriblant rittmester M. Grimsgaard fra Trondhjem. Blant de ryttere som var aktive i Nygaardsgaten var flere av de som tidligere var i Bergens Rideklub, som Monrad-Krohn, Heiberg, Flood.

Interessen for sporten var ujevn, og det gjorde at det var vanskelig for ridehuset å sikre et stabilt hestehold og undervisning. Men en liten fast skare holdt ridningen oppe og aktiviteten i gang like frem mot fremveksten av det nasjonale forbundet og videre inn i den nye tiden, til tross for en sovende klubb.

Om trafikk, kvinnelige ryttere, forlovelser og gode ridelærere

Den situasjon at det var få landeveier rundt Bergen og at disse var «sterkt trafikkerte», mente Heiberg gjorde sitt til at antall viderekomne ryttersker ikke var så stort. “Damene vil helst ride ute, de liker seg ikke i lengden i den innelukkede bane..”, sier Heiberg i sin artikkel fra 1919 og fortsetter: «..eller, som det pleier at gaa, der kommer nogen unge damer som mener sig at ha speciel interesse for ridning, og naar det rygtes saa kommer der nogen unge herrer; forlovet blir de naturligvis – derefter forsvinder de, og man ser dem ikke mer igjen i ridehuset! Hvor vellykket end alle disse forlovelser har været i andre henseender, lønner det sig dog ikke for ridehuset at holde hester til utleie, naar det skal gaa paa den maate. Derfor overlates risikoen med at sørge for kontinuiteten av byens rytterbestand til de respektive inden og utenbys ridelærere, hvorav særlig bør fremhæves ritmester M. Grimsgaard som besøkte Bergen i 1899 og ved sin eminente dyktighet og meddelelsesevne virkelig gjorde levende begripelig, at skoleridningens enkleste krav ikke kan negligeres, hvis man vil opnaa nogen sikkerhet tilhest.» Grimsgaard gikk virkelig inn for oppgaven, han arrangerte kvadriljeøvelser til musikk og han holdt til og med en juletrefest for sine elever. I tillegg holdt han oppvisninger med sine hester Odalisk og Flora og vekket med det interessen for «den finere ridning».

Jammen godt at statsministeren hadde lært å ri i Bergen

En av de tidlige elevene i ridehuset i Bergen var han som senere ble statsminister i Norge, Christian Michelsen. I 1907 var han fungerende forsvarsminister. I egenskap av dette deltok han i en stor feltmanøvre på Østlandet, og i pressen kunne folket landet rundt se Michelsen til hest iført rund hatt og sjakett, i spissen for hele staben ved siden av kongen under defileringen. Godt var det at han hadde fått en skikkelig rideopplæring i Bergen. Men til denne begivenheten hører en historie. Michelsen hadde nemlig bedt sin tilforordnende om å skaffe ham en hest med følgende egenskaper: – Den skal se ut som en løve, men den skal være et lam, og den maa ikke bære høit.

Innledningsbilde: Ryttere i Bergen i 1890-årene. Bildet viser fra venstre konsul Baili Knudtzon, sorenskriver Joachim Monsen, fru Benny Michelsen og Severin Heiberg.

(Kilder: Ridning i Bergen før og nu – et festskrift til Bergens Rideklub i 1933 av A.M. Wiesener, Norsk Ryttersports Historie av Per Otto Borgen)

 

X