Nyheter

Oslo Ridehus åpnet i dag for 85 år siden Publisert: 31.03.2015,  Sist endret: 31.03.2015

31. mars 1930 var en stor dag for rytterne i hovedstaden. Samme dag klokken 18.00 skulle det nybyggede Oslo Ridehus høytidelig åpnes.

En merkedag

«En merkedag for den norske ridesport» – det var overskriften i Morgenbladet 31. mars 1930. Forventningene til det nye ridehuset var store, Morgenbladet understreket dette videre med sin beskrivelse av det hele som at «den civile ridesport i Oslo gaar en ny æra i møte».

Bakgrunnen for ridehuset

Bjart Ording holdt i forkant av byggingen av Oslo Ridehus til i det gamle ridehuset i Frognerveien 10. I 1929 fikk han ideen om å virkeliggjøre den gamle planen om et ridehus like ved Bygdøy der Oslos eneste rideveier var i umiddelbar nærhet.

Ridesporten i hovedstaden så en sterk utvikling etter krigen. AS Tattersall ble startet, et selskap som hadde til formål å bygge et moderne ridehus i byen. Dette selskapet kjøpte en 10 mål tomt av Thune på Skøyen – men så ble det med dette innkjøpet en lang stund. I 1929 lyktes man i å samle inn penger fra interesserte, og i juni 1929 ble AS Oslo Ridehus stiftet og tomten kjøpt av Tattersall. Arkitekt Slaatto utarbeidet tegninger, og Høyer Ellefsen overtok arbeidet med oppføringen. Løytnant Bjart Ording var den som stiftet ridehuset, men hans kone Henny Aarstall Ording var sterkt delaktig i det hele fra begynnelsen av. Hun tegnet selv bygget, med stall og ridehus.

I tilknytningen til rideanlegget ble det også bygget klubbrom og garderober samt hybler og leiligheter til stallpersonale. Bygget rommet også noen restauranter og øl- og vinstuer. I tillegg var det både en romslig ridebane ute samt luftegårder av god størrelse. At det var restauranter i bygget, fikk rytterne glede av på mange måter. En av restaurantene lagde hver sommersesong en «luftegård» der offiserene og damene fra ridehuset kunne leske sine struper etter endt rideøkt. Området rundt ridehuset var på 30-tallet et stille og rolig strøk, uten så mye tettbebyggelse eller trafikk.

Et ultra-moderne ridesenter

Ridehallen med målene 19×44 meter var oppvarmet. Med sin størrelse var ridehuset et av de største i Skandinavia. Lysarrangementet var også utmerket. Dagtid fikk man overlys gjennom et stort glasstak, og om kvelden lyste tallrike elektriske lamper opp. Bunnen ble definert som «delikat, fri for fuktighet og preparert med henblikk på å unngå støv.» I tilknytning til hallen var det også to publikumsgallerier som rommet hele 600 tilskuere. Stallen med plass til 60 hester var lys og stor i en hensiktsmessig aluminiumsfarge, med 7 store bokser og 43 brede spiltau med faste mellomvegger slik at hestene ikke kunne skade hverandre. I en del av stallen var det innlagt arrangement for automatisk vanning nærmest som et eksperiment – for dette spørsmålet var ennå ikke løst i alle sine praktiske detaljer. Fire salrom var laget spesielt for oppbevaring av utstyr.

– Dette er et tegn på at ridesportens renessanse som vi ser ute i Europa også har nådd Norge, sa president i Norges Rytterforbund på den tiden, Harald Houge, til Morgenbladet i forbindelse med åpninge.

Da stallen var ny, var de fleste hestene privateid, av de høyere lag av Oslos befolkning og i stor grad av offiserer. Å ri var «in» blant overklassen på den tiden. Det var også en liten rideskole på stedet – en litt sofistikert rideskole som ikke var allment tilgengelig. I stallen var det flere stallgutter som stelte og salte opp hestene slik at de var klare når rytterne kom.

Ridehuset var lyst og innbydende, med glasstak som slapp inn lys om dagen og elektriske lamper som lyste opp om kvelden.

Ridehuset var lyst og innbydende, med glasstak som slapp inn lys om dagen og elektriske lamper som lyste opp om kvelden.

I tillegg til restaurantene, var første etasje av bygningen leid ut til utstilling av Citroën-biler – for å gjøre bygget inntektsgivende.

Et ridehus er et tempel for vår sport

Feststemningen rådet på Skøyen den kvelden for 85 år siden. Ording uttalte sin glede over at mange mennesker møtte opp. – For oss ryttere er det en feststund hver gang vi svinger oss i salen, og et ridehus er et tempel for vår sport, sa Ording. Han uttrykte et sterkt ønske om at ridehuset ville hjelpe oss nordmenn til å beherske denne gren av sporten like utmerket som vi behersket de øvrige.  President Houge la til at ridehuset innebar et stort og påkrevet tiltak.

En uke med sirkus

I forbindelse med den høytidelige åpningen var det også en generalprøve på det amatørsirkus som Oslo Rideklub arrangerte til inntekt for Norges deltagelse i det kommende femte Nordiske Rytterstevne i Stockholm. Klubben leide ridehuset til dette formålet og innredet det med en flott manege og tilskuerbenker slik at ridehuset totalt rommet 1000 tilskuere. Sirkusdirektør var major Mathinsen, og Ording selv instruerte flere ridenumre. Flere av byens dyktigste kvinnelige ryttere hadde innøvd kvadriljer og løytnant Quist og skipsmegler Platou finpusset sin speilridning for anledningen.

Kvadriljer var blant showinnslagene under Amatørsirkuset som gjengen ved Ridehuset satte igang i forbindelse med åpningen 31. mars 1930 - til inntekt for norsk deltagelse i Nordisk i Stockholm

Kvadriljer var blant showinnslagene under Amatørsirkuset som gjengen ved Ridehuset satte igang i forbindelse med åpningen 31. mars 1930 – til inntekt for norsk deltagelse i Nordisk i Stockholm

 

Man fikk et gjensyn med gamle dragonuniformer fra 1808 i major Hassels Kvadrille 1808 – ridd av fire kvinnelige ryttere. Grosserer Olaf Meyer viste frem grosserer Thorsens shetlandsponnier. Voltige på usadlede hester der elever fra kavaleriets underofficersskole gjorde kunster på hesteryggen fikk publikum til å klappe henrykt og begeistret. Det var skoleritt og akrobater, tandem, kjøring, klovner, tryllekunstnere, «løver» og «tigre» og meget annet som satte liv i det store publikum og fylte ridehallen med begeistring og bifall. Amatørsirkuset vakte stor begeistring, og åpningsshowet ble overværet av både Kongen og Kronprinsen – og på sirkussiden en arg konkurrent i form av sirkusdirektør Karl Norbeck som selv med sin profesjonelle bakgrunn ble imponert over hva disse amatørene ved Oslo Ridehus fikk til.

Kjendisen og idolet Sonja Henie var en ivrig rytterske, og hun bidro til å kaste glamour til Amatørsirkuset i Ridehuset ved å la seg presentere. (Foto: Schrøder, eier Oslo Museum)

Kjendisen og idolet Sonja Henie var en ivrig rytterske, og hun bidro til å kaste glamour til Amatørsirkuset i Ridehuset ved å la seg presentere. (Foto: Schrøder, eier Oslo Museum)

 

Som om ikke det var nok – gjengen ved ridehuset sanket også inn datidens store stjerne Sonja Henie for å la seg presentere under en av sirkuskveldene – Sonja var selv en ivrig rytterske. Charles Hoff var også spesialinvitert – han skulle for første gang i Norges historie vise innendørs stavsprang. Hoff hadde for øvrig akkurat sagt nei til tilsvarende oppdrag for Barnum i New York, der han ble tilbudt 600 dollar for hver kveld. I stedet stilte han opp uten vederlag til inntekt for ryttersporten to kvelder på rad i Oslo.

Charles Hoff stilte opp vederlagsfritt to dager under Amatørsirkuset til inntekt for ryttersporten - og stod for landets første innendørs stavsprang. (Foto: Ukjent, eier Oslo Museum)

Charles Hoff stilte opp vederlagsfritt to dager under Amatørsirkuset til inntekt for ryttersporten – og stod for landets første innendørs stavsprang. (Foto: Ukjent, eier Oslo Museum)

 

X