Nyheter

Nye kompetanseregler for dressurdommere fra 1. mars 2019 Publisert: 13.02.2019,  Sist endret: 18.02.2019

En prosjektgruppe under ledelse av den internasjonale dressurdommeren Trond Asmyr, har sett på hvordan vi her i landet kan bedre standarden på våre dressurdommere, deriblant sørge for likere bedømming. Prosjektgruppen ble i 2017 opprettet av Norges Rytterforbund ved Generalsekretæren, og fikk som hovedoppgave å se nærmere på dressurdommeres kompetanse og videreutvikling. Prosjektgruppen har for øvrig bestått av Dag Smith-Meyer (nasjonal dressurdommer 4 og medlem av DDK), Liv Mette Moxnes (nasjonal dressurdommer 4) og Ingrid Jacobsen (dressurdommer 1 og medlem av Grenutvalg dressur).

Prosjekt dressurdømming sendte sin innstilling til DDK (Dressurdommerkomiteen) og GU-D (Grenutvalg dressur) i desember 2018. Prosjektet hadde forslag til endringer på flere områder, og DDK og GU-D har sammen vurdert disse. Resultatet er i første omgang nye kompetanseregler for alle dressurdommere fra 1. mars 2019.

 

Hvorfor en endring?

DDK og GU-D vil benytte anledningen til å takke alle som har deltatt i Prosjekt dressurdømming for det arbeidet gruppen har lagt ned. Hovedhensikten med arbeidet er og har vært å forbedre dommernes grunnlag og legge til rette for en mer enhetlig bedømmelse, med forbedret kompetansegrunnlag. Prosjektgruppen har gjort grundige analyser av den nåværende dressurdommerutdanningen, og basert på kunnskaper om det engelske opplegget samt flere samtaler med representanter fra både det svenske og danske forbundet for sammenligning, har prosjektgruppen konkludert med at dagens dressurdommerutdanning (primærkravene med egenferdighet, minimumsalder og kursing) krever en styrking. Alle forslagene er basert på prosjektets oppdrag, og at vi sammen skal styrke dommergjerningen i Norge. Norge er et langstrakt land, og det er forsøkt å ta hensyn til blant annet geografiske forhold, samt krav til tidsbruk og økonomi. Enkelte endringer er nødvendige for å styrke dressuren i Norge.

Det er klart at forslaget vil kreve mer innsats fra alle parter, både den enkelte dommer, klubb, krets og NRYF sentralt. Sporten og kravene til utøverne vokser stadig, og det gjør også kravene til dommerstanden. DDK og GU-D vil takke de norske dommerne, som gjør en viktig og god jobb. Men det er viktig at dommerne utvikler seg i takt med utviklingen, og tilegner seg mer og bredere kompetanse. Det har i prosessen vært utfordrende og gode diskusjoner og arbeidet som prosjektet har presentert har vært et viktig og godt utgangspunkt for DDK og GU-D. DDK og GU-D ser et klart behov å styrke dressurdommernes kompetanse, samt å utforme et mer harmonisk og forståelig regelverk som kan bidra til dette. DDK vil i fremtiden satse mer på klarlagt kursvirksomhet for å danne grunnlag for å styrke kompetansen. DDK ønsker å øke fokuset på oppfølgning av dommere både med hensyn til kompetansekravene og oppfølgning av dommermøter på stevner.

For innlemmelse i 2019-reglement har det ikke vært tid til å behandle to større tema som er foreslått av prosjektgruppen. Dette krever mer tid og er etter både komiteens og grenutvalgets syn “mat” for 2020-reglement. Dette gjelder nytt opplegg om et fast-track system for særdeles gode og erfarne utøvere, og et nytt opplegg for DDA-kurs over tre helger, med regionale kurslærere. Dagens kursopplegg for DDA gir for lite basis for å bli autorisert som dommeraspirant. En fast-track utdanning er bygget på et ønske om at dommerne i størst mulig grad skal ha rideerfaring på samme nivå som de dømmer. Det tar mange år og stor innsats for å komme helt fra DDA til Grand Prix nivå, så dressursporten vil tjene stort på å få engasjert (pensjonerte og aktive) toppryttere som dommere. Enkelte andre land har innført et “fast track” system for meget erfarne ryttere.

Vi tenker at begge deler er veldig gode ideer, men som krever mer tid for å bli behandlet skikkelig, med høringer og plan for praktisk implementering, før man kan tenke på å endre reglementet. Vi har heller ikke foreslått regler om gjennomført online KR-kurs i forkant av kursdeltakelse, da online kurs er på trappene, men ikke ferdig utviklet og testet. Vi tenker at dette er en god ide og bør tas inn når det er klar til bruk. Dommermøterapporter arbeides det løpende med internt i DDK. Mer informasjon om disse viktige temaer kommer!

Hva blir nytt fra 1. mars 2019?

Prosjektet har foreslått en del innskjerpinger av krav til oppnåelse og opprettholdelse av autorisasjon. Disse reglene finnes i Generelt konkurranse reglement (KR I) tillegg 5, i punkt nr. 4.  GU-D og DDK har gått for en litt annen modell enn det prosjektet har skissert, men som ivaretar de samme hensynene på en god måte.

Strukturen endres fra nåværende oppbygging, for å få en rødere tråd, og for at det skal harmonere bedre med de andre grenene. Dressuren har naturlig nok mye kompetansekrav, og GU-D og DDK har forsøkt å lage et bedre og mer forståelig system. Dette betyr både konkrete materielle endringer, og en revidering og opprydning i dagens regler. Vi har i denne anledning laget to nye punkter, den ene som definerer årlig kursplan[1], det andre som definerer bisitting og skyggedømming. I tillegg skal det utarbeides nye skjema og veiledning for bisitting og skyggedømming, både for kandidater og de dommerne som det skyggedømmes eller bisittes for. Vi vil også endre eksisterende praksiskort, slik at det harmonerer bedre med de nye reglene.

DDK har forsøkt å gjøre en forbedring av opplegget med kurs og konferanser, med blant annet styrking av krav til hvordan dommerkompetanse opprettholdes. Dette er i tråd med det prosjektgruppen foreslår, men DDK har valgt å lage et nytt system med årlige kursplaner. (se også over). DDK foreslår derfor krav om årlige kurs for alle dommergrader. Krav til deltakelse på dressurdommerkonferanse er tatt bort. Det vil også arrangeres konferanser og dette vil være kompetansegivende som kurs dersom de har et dommerfaglig innhold, men dette angis hvert år i kursplanen. Det tas sikte på at konferanser med teknisk personell (dressurdommere) i fremtiden vil suppleres med en dommerkursdel som vil telle som kompetansegivende. Kravet har tidligere vært kurs og konferanse annethvert år, så kravet til antall kurs og konferanser vil etter det nye systemet ikke øke i antall. Endringen består i at begge har fått fellesbetegnelsen kurs og det er krav om årlig deltakelse. Nytt punkt 4-4. angir nærmere regler om kursplan. Innholdet i planen er alle kurs som skal avholdes, og for alle kurs skal det angis for hvem og hva kurset er kompetansegivende for iht. til reglene i KRI.  Håpet er at det skal være lett å forholde seg til hva som gjelder til enhver tid. Planen er nå lagt ut på https://www.rytter.no/grener/dressur/dressurdommerkomiteen/.

DDK og GU-D har innskjerpet kravene til bisitting, sammenliknet med det som gjelder i dag, både for opprettholdelse av autorisasjon og opprykk av dommergrad. Dette er i tråd med forslaget, men vi har sett behovet for noe høyere krav til bisitting enn det prosjektet har foreslått. Bisitting er en viktig del av dommerutdannelsen. Ved bisitting får en dommer mulighet til å dele annen dommers kunnskap og praksis. Bisitting på nivå høyere enn man selv er autorisert for, er viktig, da det gir et perspektiv på helheten i treningsskalaen og kravene på de ulike nivå.

Det er innført økte krav til egenferdighet. Egen rideferdighet er et referansepunkt for å kunne dømme. Rytterfølelse og rideforståelse er en viktig forutsetning for å være en god dressurdommer. Vi mener, i tråd med prosjektets anbefalinger og vurderinger, at det er viktig å ha ryttererfaring på tilsvarende nivå som man skal dømme, selv om vi innser at dette er urealistisk på de øverste nivåene. Vi foreslår dog at man må ha ryttererfaring tilsvarende høyeste nivå man dømmer til og med DDII. Dette gir en langt bedre bakgrunn for å forstå og «kjenne» hva som blir vist på banen, og sikkert også skape mer respekt fra ryttere og trenere. Kravet om egenferdighet vil praktiseres strengt.

I tillegg til endringene i kompetansereglene, kommer også en liten endring i KR I tillegg 5 punkt 4.2 nr. 3. Denne reglen gjelder for bruk av 1 dommer på L-stevne kombinert med D-stevne i klasse VB. Regelen vil nå lyde:DDIII med minimum 3 års erfaring, samt DDIV, kan dømme VB alene på D/L-stevne.” KR IV § 461 endres til tilsvarende ordlyd. Reglen endres fra “etter godkjenning fra DDK” til “DDIII med minimum 3 års erfaring, samt DDIV”.

 

 

GU-D og DDK vil med dette invitere alle dommere til å stille spørsmål om de nye endringene, gjerne på dommernes facebookgruppe, da alle kan følge med på eventuelle spørsmål og svar. 

 

Vi er selvsagt tilgjengelig for spørsmål også utenom Facebook! Ta kontakt med leder av DDK Nina Hirsch på mobil 92268977, eller på mail ddk.nryf@gmail.com, eller leder av GU-D Unni Henriksbø på mobil 95216180 eller mail uhenriks@oslomet.no

 

Endringene trer i kraft 1. mars 2019. Her kan dere klikke og se hvordan de nye kompetansereglene er utformet. Før endringene trår i kraft vil nye skjemaer for bisitting og skyggedømming blir gjort tilgjengelig i NRYF Skjemabank:  https://www.rytter.no/nryf/skjemabank/

 

[1] Årlig kursplan: I ny 4-4. Planen angir hvilke kurs/konferanser som skal avholdes, og for alle kurs/konferanser skal det angis for hvem og hva kurs/konferanser er kompetansegivende for iht til reglene i KR I.

Kort fortalt:

  • Nye kompetanseregler (minimumskrav) for å bli dressurdommer og for å oppgradere til høyere nivå:
    • Krav til bisitting før påmelding til DDA kurs.
    • Økte krav til egenferdighet for DDA til DDIII (ridekrav)
    • Økt aldersgrense for å bli DDI (22år)
    • Økte krav til bisitting på høyere nivå og for høyere dommer (DDI til DDIII)
    • Krav til skyggedømming for oppgradering til DDIV
    • Økte krav til antall år praktisering på nåværende nivå (3 år som DDII og 4 år som DDIII)
  • Nye kompetansekrav (minimumskrav) for opprettholdelse av autorisasjon:
    • Krav til årlig kurs (krav til konferanse er fjernet)
    • Nye krav om bisitting for høyere nivå og for høyere dommer. (alle grader t.o.m. DDIII)
    • For DDIII økt krav om praksis
  • Ny årlig kursplan. Utvidet og forutberegnelig kurstilbud
  • Tettere oppfølgning av dommerne av kompetansekrav og dommermøter.
X