På Ryttertinget velges det styre og komiteer som skal lede forbundet kommende tingperiode, og det vedtas langtidsplaner og -budsjett som legger rammene for forbundets virksomhet framover.

Det tas beslutninger i lov- og regelspørsmål, og man behandler forslag som er kommet inn om ulike spørsmål av betydning for hestesporten.

Det er på forbundstinget man som medlemsklubb har muligheten til å være med på å påvirke fremtiden for Norges Rytterforbund og hvilke prioriteringer som skal gjøres.

Ryttertingets oppgaver er definert i NRYFs lov.

Hvem deltar på Ryttertinget?

På Ryttertinget kan følgende møte med stemmerett:

• Norges Rytterforbunds styre (FS)
• Representanter fra klubber etter følgende skala:
  • For medlemstall t.o.m. 100 – 1 representant
  • For medlemstall fra 101 t.o.m. 300 – 2 representanter
  • For medlemstall over 300 – 3 representanter (som er det høyeste antall representanter en klubb kan ha).
• 1 representant for hver rytterkrets/rytterregion.

Representantene må være valgt på ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting, eller oppnevnt av styret etter fullmakt.

På Ryttertinget kan følgende møte uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde:

• Lederne i de faglige utvalg/komiteer, evt. nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte.
• Kontrollkomiteens medlemmer.
• Valgkomiteens medlemmer.
• Revisor.
• Dersom det er valgt lovutvalg kan samtlige medlemmer møte med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets arbeidsområde på særforbundstinget.