Ryttertingets oppgaver
På Ryttertinget velges det styre og komiteer som skal lede forbundet kommende tingperiode, og det vedtas langtidsplaner og -budsjett som legger rammene for forbundets virksomhet framover.
Det tas beslutninger i lov- og regelspørsmål, og man behandler forslag som er kommet inn om ulike spørsmål av betydning for hestesporten.
Det er på forbundstinget man som medlemsklubb har muligheten til å være med på å påvirke fremtiden for Norges Rytterforbund og hvilke prioriteringer som skal gjøres.
Ryttertingets oppgaver er definert i NRYFs lov.
Hvem deltar på Ryttertinget?
På Ryttertinget kan følgende møte med stemmerett:
- Norges Rytterforbunds styre (FS)
- Representanter fra klubber etter følgende skala:
- For medlemstall t.o.m. 100 – 1 representant
- For medlemstall fra 101 t.o.m. 300 – 2 representanter
- For medlemstall over 300 – 3 representanter (som er det høyeste antall representanter en klubb kan ha).
- 1 representant for hver rytterkrets/rytterregion.
Representantene må være valgt på ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting, eller oppnevnt av styret etter fullmakt.
På Ryttertinget kan følgende møte uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde:
- Lederne i de faglige utvalg/komiteer, evt. nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte.
- Kontrollkomiteens medlemmer.
- Valgkomiteens medlemmer.
- Revisor.
- Dersom det er valgt lovutvalg kan samtlige medlemmer møte med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets arbeidsområde på særforbundstinget.