Nyheter

Nordisk mesterskap – en norsk idé Publisert: 07.05.2015,  Sist endret: 07.05.2015

Forbundets første president, «ridemajoren» Christian Fredrik Michelet, hadde gått og grunnet på en tanke. I 1919 delte han denne med andre. Han mente det var grunn til å samle de nordiske landene til et mesterskap.  Nordisk mesterskap samler den dag i dag mange deltagere og er et av årets høydepunkter. Det kan vi takke vår kreative første forbundspresident for. Hans presentasjon av sin idé under et møte i 1919 vekket begeistring. Året etter var enigheten et faktum blant alle rytterne fra de nordiske landene. Planen gikk ut på å holde nordiske rytterkonkurranser annethvert år og la landene turnere om vertskapet.

Norsk pangstart

Første nasjon ute som stevnearrangør var Danmark. I 1921 gikk I Nordiske Rytterstevne av stabelen her. For Norges del innebar denne mesterskapsdebuten en suksess innen sprangridning. Det ble norsk lagseier ved Paul Michelet/Ravn, Knut Gysler/Emden og Eugen Johansen/Nøkken. Paul Michelet og hans Ravn hadde ytterligere suksess. De vant to av stevnets vanskelige klasser; H.M. Kongens Ærespremie gikk til Michelet i klasse «Sværere ridebanespringning» og «Sværere – Championklasse». Etter dette skulle det imidlertid gå 28 år før Norge på nytt fikk en individuell nordisk mester i sprang.

Paul Michelet med hesten Ravn ble første norske nordiske mester i sprang - og han var også med på laggull.

Paul Michelet med hesten Ravn ble første norske nordiske mester i sprang – og han var også med på å ta laggull.

Så ble det ingen premier

Gøteborg avholdt deretter historiens andre nordiske mesterskap, i juni 1923. Flere norske ekvipasjer satte hestene på toget og dro til Gøteborg. Kristian Juel deltok i feltritt med hesten Aiglona, men hesten ble halt etter et fall i terrengrittet og måtte derfor trekkes fra videre konkurranse. I dressur – prisridning – deltok rittmester Morgenstierne/Chu Chin Chow og løytnant Bjørnseth/Applestone. Det ble ingen plassering på disse. Et norsk spranglag bestående av Karl Kildal/Unni, Andreas Wettre/Duchesse og Knut Gysler/Sans Peur deltok i «Vanskeligere B», men fikk ikke plassering. Gysler tok derimot en individuell 6. plass.

OL og FEI

Det ble ikke bare ridd under dette mesterskapet. Det ble også avholdt en nordisk rytterkonferanse, med to representanter for hvert av de tre nordiske landene. Der ble man enige om et fortsatt, tett samarbeid mellom de nordiske landene, Finland ble tatt opp som et fjerde nordisk land og man gikk igjennom de franske proposisjonene for Olympiaden. Under norsk medvirkning, som et av syv signerende land, var FEI nylig blitt dannet, og på bakgrunn av gjennomgåelsen av OL-proposisjonene, ble de enige om å rette en henvendelse til FEI om en rekke punkter her.

Munn- og klovsyke satte kjepper i hjulene

Det tredje Nordiske Rytterstevne skulle ha vært avholdt i Kristiania 1925, men et utbrudd av munn- og klovsyke gjorde at man først tenkte å utsette dette til våren 1926. Men smitten herjet, og Landbruksdepartementet utstedte et importforbud for hetser fra Danmark, Finland og Sverige på grunn av veterinær-sanitære forhold. Departementet avslo Rytterforbundets søknad om dispensasjon for dette i 1926, og stevnet ble derfor lagt til København 23.-26. juni 1927 i stedet. Her møtte kun tobente norske delegater – landbruksdepartementet ville ikke tillate norske hester å returnere til Norge etter Danmarksbesøk. Forbundets president og visepresident, Harald Houge og Karl Kildal, møtte dermed alene som medlemmer i jury og dommerkollegium.

Endelig Norges tur

Først i 1929 ble det Norges tur. 12. -16. juni ble det fjerde Nordiske Rytterstevne arrangert på Bislet i Oslo og på Gardermoen. Her ble det konkurrert i 6 klasser sprangridning samt de tre mesterskapsklassene i feltritt, dressur og sprang.

Deltagerne strømmet til. Svenskene meldte 28 ryttere og 38 hester, danske 9 ryttere og 14 hester mens Norge hadde 23 ekvipasjer samt en del som startet de lettere klassene. Stevnet ble en suksess både sportslig og sosialt. Både fra svensk og dansk hold kom det frem at det sportslige arrangementet var preget av «fagmannens kunnskap». Så godt arrangert var det at den svenske hoffstallmesteren, grev C. Bonde, uttalte at dette var det eneste stevnet han hadde deltatt i der han ikke «kunne fremkomme med en enda dum fråga»!

De utenlandske deltagerne hadde flere gode grunner til å være fornøyde. Det kostet riktignok kroner 10 å starte hver klasse, men utenlandske deltagere fikk ifølge stevnets proposisjoner fri transport for sine hester i Norge, gratis oppstalling og fôring samt gratis beboelse og forpleining for hestepassere – og gratis dyrlegetilsyn!

Norsk tredjeplass i feltritt

I feltritt åpnet de norske deltagerne godt. Arthur Quist/Hidalgo ble klart beste ekvipasje i dressuren mens Eugen Johansen/Baby ble nummer tre. Fra Sverige deltok ingen ringere enn en kongelig deltager – arveprins Gustaf Adolf med sin 19 år gamle Patrick. Denne ekvipasjen tok andreplassen.

Utholdenhetsprøven var lagt til Gardermoen der forholdene var ideelle med sitt herlige rideterreng. Prøven var delt i fire øvelser over til sammen 34 kilometers ritt. I distanseritt ble samtlige 6 deltagere feilfrie, i steeplechase var de også ganske jevne. I terrengrittet hadde en svensk ekvipasje, C. Peyron/Chartreuse et stygt fall ved et utoversprang. Peyron ble liggende med hesten halvveis over seg, men fra den stillingen informerte han rolig tilstrømmende folk om hvordan de skulle velte hesten av ham. Når det var gjort, klatret han til hest igjen og fullførte rittet..!

Den siste prøven i feltritt gikk på Bislet. Eneste feilfrie ekvipasje i denne sprangklassen ble prins Gustaf Adolf. Dermed gikk sammenlagtseieren til denne ekvipasjen, mens Quist og Johansen måtte ta til takke med 3. og 4. plass. Hadde Quist hatt litt høyere tempo i terrengrittet – der pådro han seg 44 feil for overskreden tid – hadde seieren vært hans..

Eugen Johansen og Baby tok tredjeplass i feltritt i 1929.

Eugen Johansen og Baby tok fjerdeplass i feltritt i 1929.

 

Ingen norsk dressurpremie

I dressur klasse «Vanskeligere» var det tre norske deltagere, deriblant Lizzie Juul på Ravn som eneste dame. Ingen norske tok premie i denne klassen som ble vunnet av den svenske ekvipasjen rittmester Sandstrøm/Abdullah.

Men i sprang da…?

Sprangridning innebar heller ikke noen norsk suksess. Det norske laget pådro seg 39,75 feil mot Sveriges 20,75 og Danmarks 24,25. Det norske laget bestod av Knut Gysler/Sans Peur, Bjart Ording/Fram og Arthur Quist/Hidalgo. Sistnevnte hadde et stygt fall og ble båret bevisstløs av banen for videre forpleining på sykehus. Gysler ble beste norske ekvipasje på 4. plass med sine 6 feil. Totalt deltok 23 ekvipasjer og vant gjorde svenske Franke/Kornet.

En godt samarbeidende arrangørstab

Om den sportslige innsatsen ikke helt oppfylte drømmene, var stevnet arrangørmessig en suksess. Det var en trio som stod bak dette:  Oslo Rideklub, Ryttersportsklubben og Norsk Forening for Varmblod Hesteavl. Som seg hør og bør ble det hele avsluttet med en vellykket avslutningsfest. Med en prins på seierspallen kunne det ikke bli noe annet enn en suksess – og rammene rundt det hele var glitrende på Akershus Slott.

Økonomien snakket de derimot litt lavere om. Her var det ikke noen suksess, tvert imot gikk det hele med et underskudd på drøye 6000 kroner. Trolig takket arrangørene grosserer Eugen Ekholt litt ekstra med tanke på økonomien. De hadde nemlig spart ganske så mye ved at de slapp helt for innkvarteringsutgifter til sine deltagere. Ekholt hadde nemlig stilt Hotel Regina til fri disposisjon under hele mesterskapet.

Vertskap igjen i 1935

I 1935 ble NR igjen arrangert i Oslo. Her triumferte nordmennene – eller kvinnene. I dameklassen i dressur ble det norske kvinner på alle de fire første plassene, med Lizzie Juul/Grandezza som nummer en. I sprang var damene igjen suverene, Nikken Quist vant med Hidalgo foran Emilie Nordan på Marengo. I en av de største sprangklassene, med rundt 50 deltagere, ble Bjart Ording/Othello den eneste feilfrie. I laghoppingen tok det norske lagte bestående av Nikken og Arthur Quist, Bjart Ording og Henrik Skougaard andreplassen bak Sverige.

Fra Nordisk Rytterstevne på Bislet 1935.

Fra Nordisk Rytterstevne på Bislet 1935.

Det norske spranglaget i Nordisk 1935 - Arthur Quist/Notatus, Nikken Quist/Sigrid, Bjart Ording/Othello og Henrik Skougaard/Felicia.

Det norske spranglaget i Nordisk 1935 – Arthur Quist/Notatus, Nikken Quist/Sigrid, Bjart Ording/Othello og Henrik Skougaard/Felicia.

Et skippertak i 1947

Andre verdenskrig gjorde at hestesporten ble satt på vent. Men i 1947 stod Oslo som vertskap for det niende Nordiske Rytterstevne, etter at NR var blitt arrangert i København sommeren 1946. Avtalen som lå til grunn for disse lekene var at arrangørlandet skulle betale opphold for 15 ryttere samt betale all transport av hester innen landets grenser – og ditto for hestepasserne. Dermed kom budsjettet for 47-lekene opp i 25 000 kroner. NRYF søkte NIF om økonomisk bidrag, men fikk avslag. 25 000 var en svært stor sum, men med stor innsats klarte de engasjerte arrangørene å redde stevnet som gikk ut på 14 klasser innen dressur, sprang, feltritt og terrengritt. Nivået på programmene var høyt, her var det snakk om Vanskelig og Vanskelig A innen feltritt og sprang – og dressuren gikk etter programmene for OL.

Den norske troppen til Nordisk på hjemmebane i 1947, ledet an av Bjart Ording.

Den norske troppen til Nordisk på hjemmebane i 1947, ledet an av Bjart Ording.

Sprangklassene gikk på Bjerkebanen, feltritt dressur på Frogner stadion – en bane som etter hvert ble helt ubrukelig hvilket gjorde at resten av dressurdelen ble lagt til Oslo Ridehus. Terrengritt og distanseritt ble lagt til Bærum, mens steeplechase gikk av stabelen på Øvrevoll. I dressurklassen deltok 7 ekvipasjer, vant gjorde fanjunker Gehnäll Persson/Knaust fra Sverige, en skikkelse som var velkjent for norske ryttere idet han underviste en del i Norge. Bodil Russ/Yvette vant den norske klassen. Sprangklassen ble også vunnet av en svenske, K. A. Hultberg/Ismed.

Så kom det norske mestere

I 1948 ble norske Hans Christensen/White Label nordisk mester på Strømsholm, to år senere tok Bjart Ording/Fram denne tittelen i Helsingfors. På dressurbanene ble Anne Lise Kielland/Tarzan den uslåelige ekvipasjen. Tarzan var, i likhet med Fram, en hest som var overtatt etter tyskerne. Den hadde dratt kanoner gjennom Finland og var i ussel form da Anne Lise fikk ham. Men etter tre år med kjærlighet og trening, var Tarzan uslåelig på de nordiske dressurbanene og gikk de høyeste klassene som noensinne var satt opp i Skandinavia.

Innledningsbilde: Anne Lise Kielland med sin legendariske Tarzan.

Kilder: Norsk Ryttersports Historie av Per Otto Borgen, Våre Hester

X