Nyheter

Klubbene kommer Publisert: 10.02.2015,  Sist endret: 03.03.2015

Renessansen og opplysningstiden gir et Europa der hestesporten står i høysetet. Hestesport blir sporten for de kongelige og de fornemme, ridning ble til forlystelse, glede og fremvisning. Sporten slår også til i Norge, og på 1700-tallet kommer de første antydningene til rideklubber i landet.

Drammen og Oslo først ut

Disse første tegnene til rideklubber hadde et grunnlag i en hærordning fra 1628 – borgervæpningen. Kong Christian IV innførte en tvungen verneplikt. Det ble bestemt at de norske kjøpstedene skulle holde kompanier som hadde ulike ordensoppgaver. Disse kompaniene ble ledet av en såkalt stadshauptmann. Mange av byenes kjente borgere figurerer som stadshauptmenn opp gjennom tiden. Etter hvert oppstod en tanke om frivillige borgerkorps, og ridende utgaver av borgervæpninger ble til, gjerne som æresgarder ved kongelige besøk. Disse korpsene var gjerne initiert av og forbeholdt «byens beste menn», hvilket blant annet gjenspeilet seg i fargestrålende, fornemme uniformer og ditto utstyr til hestene. Drammen fikk sitt Grønne ridende korps i 1773. Oslo – som da het Christiania – fikk sitt korps i 1788. I Christiania hadde et slikt korps sett dagens lys allerede i 1749, men det var et engangstilfelle inntil 1788.

Grønne ryttere fra Kongsberg

I 1788 gjorde Kronprins Frederik en rundreise i Norge. Dette medførte at flere ridende korps så dagens lys. I Kongsberg ble Kongsberg ridende Jegerkorps opprettet. Bergstadens grønne ridende korps bestod av 16 ryttere, og også her var medlemmene rekruttert fra byens velhavende kjøpmenn. Dette korpset var spesielt på den måte at Kongsberg var den eneste byen der det fantes en permanent ridende borgergarde uten at det var noe vanlig infanterikorps i byen. Denne avdelingen eksisterte til en gang på 1820-talet. Som jegeravdelinger flest var uniformen til medlemmene i dette korpset grønn. Rytterne her fikk kongebesøk – Kronprins Frederik dro først til Drammen under sitt besøk i 1788, så ble han og hans følge eskortert av Det Ridende Grønne Korps fra Drammen til gården Stenset på Eiker der trolig Kongsberg ridende Jegerkorps tok over eskorteoppgaven.

Skuffelse i Stavanger

Samme år, 1788, ble det opprettet en æresgarde i Stavanger. Dette var også initiert av tanken på kronprinsens besøk, og også her var uniformen grønn. Det var stadshauptmannen Gabriel Schanche Kielland som stiftet og var sjef for det ridende korpset i Stavanger. Til innbyggernes store skuffelse ble det aldri noe av kronprinsens besøk i Stavanger, og avdelingen her oppnådde aldri noen offisiell godkjennelse. Av den grunn fikk medlemmene her ikke samme frynsegoder som medlemmene i tilsvarende korps i andre byer – de ble ikke fritatt for annen borgervæpningstjeneste. Korpsets virksomhet døde ut etter 1803 på den måte at det da ikke ble opptatt nye medlemmer når de gamle trådte ut. Litt glans fra hesteryggen fikk stadshauptmannen likevel kastet over byen og borgervæpningen idet han i siste halvdel av 1800-tallet gjerne opptrådte til hest under korpsets marsjer i byen.

Medlem av den frivillige ridende borgergarde i Stavanger, tegnet i 1803 på stadshauptmann Kiellands ordre. (Statsarkivet i Kristiansand)

Medlem av den frivillige ridende borgergarde i Stavanger, tegnet i 1803 på stadshauptmann Kiellands ordre. (Statsarkivet i Kristiansand)

Kortvarig korps i Tønsberg

Også i Tønsberg var det storkjøpmenn som skilte lag fra borgerkompaniene og satte seg høyt til hest. Her ble det opprettet et ridende korps på 19 mann noe før krigens utbrudd i 1807. Flere kilder oppgir at fargen til dette korpset var blått. Sjef var unge Samuel Foyn fra Teie, og den unge patrisiersønnen fikk tittelen rittmester. Dette korpset ble oppløst etter krigens slutt i 1814, men Foyn ble valgt til stadskaptein og kunne av den grunn beholde sin rittmestertittel. Som følge av at han var sjef for borgerkorpset, kunne han i likhet med stadshauptmannen i Stavanger opptre til hest under korpsets øvelser som ble avholdt på Stensarmen.

Ridende politi i Trondhjem

I Trondhjem ble et ridende politikorps opprettet i 1810. 24 ryttere som stod under politimesteren skulle opprettholde ro og orden eskortere kongelige, møte ved branntilfeller og lignende. Politikorpset i Trondhjem gikk over til å hete Trondhjems Borgergarde i 1817, i 1819 Trondhjems Kongelige Borgergarde. Medlemmene her var fritatt for annen borgerlig militærtjeneste. Medlemmene måtte holde hest selv de også og hesten måtte være sort eller brun. Trompethestene ble anskaffet for korpsets regning. Deres vanlige, obligatoriske øvelser ble holdt på Lademoen, Kongsgården og Ilevolden. Uniformene til dette korpset gjennomgikk mange endringer. Kjolen var karmosinrød med grønne oppslag, grønn krave med gule kanter og knapper.

 

Bilde: Trondhjems Kongelige Borgergarde, samlet for siste gang til hest i 1880.

X