Nyheter

Janne Berghs finske eventyr Publisert: 01.10.2015,  Sist endret: 01.10.2015

Hun begynte med å møkke for hestene ved Oslo Ridehus for å få ri. Nå er Janne Bergh en av Finlands topptrenere i dressur og hun driver stallen Helsingin Kilpatalli. Dressurrytteren med base i Helsingfors kan også vise til to NM-titler, fire finske gullmedaljer, OL-uttak, tre EM og et VM.

Enveisbillett til Finland

På midten av 80-tallet herjet Janne Bergh på de norske resultatlistene i dressur for juniorer. Hun hadde grepet sjansen tidligere – innsats med møkkagreipet ga avkastning i form av etterlengtet og «gratis» tid på hesteryggen. I 1987 grep hun sjansen igjen og fulgte med landslagstrener Kyra Kyrklund dro hjem til Finland etter endt treningsøkt med landslagsryttere i Oslo. For Janne ble det en tur med enveisbillett.

Janne, Tordensky og Mons

Janne og Tordensky var et begrep på 80-tallet. Elegant tok de gullet i juniorklassen 1985.  Det så kanskje lett ut, men det lå mye arbeid bak denne medaljen. Tordensky hadde en uvanlig fortid til dressurhest å være – hans lodd i livet hadde først vært å bringe turister rundt i den norske fjellheimen. Janne ga blandingen av kaldblods og lippizaner nye oppgaver, men det krevde hardt arbeid og mye tålmodighet for å gjøre om Tordensky til en vinnende dressurhest. God hjelp på veien fra turhest til dressurhest fikk Janne også av Liv Mette Moxnes – og Janne delte gjerne på fruktene av deres arbeid. Liv Mette red selv Tordensky i et lag-NM der resultatet ble gull for Oslo Ryttersportsklubb.Turhesten hadde talent på dressurbanen og svarte på treningen. – Han gikk til og med Intermediaire før han døde, forteller Janne.

I 1995 tok Janne Bergh NM-gull på den tidligere fjellritt-hesten Tordensky, en blanding mellom kaldblods og lipizzaner.

I 1995 tok Janne Bergh NM-gull på den tidligere fjellritt-hesten Tordensky, en blanding mellom kaldblods og lipizzaner.

I 1987 var Janne blitt ung rytter. Med nytt NM-gull som følge, nå på Mons. Janne hadde ambisjoner.

Janne

I 1987 tok Janne turen hjem til Norge med et år hos Kyra bak seg. Ekvipasjen alle ventet på skuffet ikke, Jannes hest Mons gikk taktfast, mykt og ledig skriver Anny Hilde Lindén i Rytterkontakt. Janne og Mons tok en klar gullmedalje. (Foto: Privat)

Nærmest bodde på Ridehuset

Det var da hun var 12 år at hun gikk til det skritt å bytte møkking mot ridning. – På den måten fikk jeg ri gratis, fastslår hun.

Janne hadde funnet sitt sted her i livet. Stallen. Hun nærmest bodde på ridehuset, møkket alt hun kunne, hjalp til i rideskolen, hjalp til med privathestene. Hun grep mulighetene, og stod ikke av veien for raske galopper på Øvrevoll heller hvis den muligheten bød seg.

I full galopp på Øvrevoll, med fullblodsen Chico. (Foto: Privat)

I full galopp på Øvrevoll, med fullblodsen Chico. (Foto: Privat)

 

Etter niendeklasse tok hun et valg – det ble Oslo Ridehus i stedet for videre skole.

Ved Ridehuset var det mange som hjalp henne videre. Som Ridehusets stallmester, Ingemann Bagger. – Han betød mye. Mot å jobbe fikk jeg ri, og jeg lærte mye av begge deler.

Det var flere ressurser ved Oslo Ridehus som bidro til å utvikle Janne som dressurrytter. Som Anne Lise Kielland og Anny Hilde Lindén. – Jeg fikk ri for disse, og jeg trente sammen med et knippe andre engasjerte dressurryttere som Kristin Leirfall og Susanne Gulowsen, forteller Janne.

Tok et valg

Så dukket finske Kyra Kyrklund opp på norske ridebaner som trener. Det skulle bli starten på et nytt liv for Janne. – Etter mitt første juniorgull dro jeg og noen flere av rytterne ved Oslo Ridehus til Kyra i Finland og trente der en måned. Det gjorde at jeg fikk og tok et valg.

Janne solgte hesten sin og begynte å jobbe for Kyra i Helsingfors. I seks år var Jannes oppgaver å være berider for Kyra. Så fikk Kyra tilbud fra svenske Flyinge og grep den. Janne ble igjen i Helsingfors som den som overtok Kyras stall. – Det var nesten helt automatisk, at jeg skulle ta over. Det var også min beste mulighet til å gjøre noe stort med enkle midler.

Til Finland med hund

Janne har hele tiden måttet jobbe for tingene. For å kunne være hos Kyra, var salg av egen hest en nødvendighet. Det var tungt å si farvel til en nær venn. Men Janne hadde enda en nær, firbent venn. Med mørke hundeøyne så Jannes labrador Hoxi på henne når det var et faktum at hun skulle forlate Norge. Janne kjente at hun kunne ikke reise fra denne vennen også. Det var et problem –for råd til en flybillett til en hund, det hadde hun på ingen måte. Men Hoxi måtte med. Hun kunne ikke miste denne vennen også.

Janne bestemte seg for å ta en sjanse – igjen. Flybilletter for førerhunder var langt rimeligere enn for andre hunder. Hun tok en grime på Hoxi så den ble som en sele, hun malte på logoen til Røde Kors med neglelakk – og kjøpte billett for førerhund. – Jeg fikk til og med invaliderabatt selv. Og det var jo ingen som turde å spørre om jeg var blind.

Dermed fikk Janne i hvert fall med seg én firbent venn til Finland.

Janne og Kyra

Men en god venn hadde Janne også i Kyra. Kyra tok unge Janne under sine beskyttende vinger. – Hun var som min mamma nummer to. Den første tiden bodde jeg hos henne. Det var en trygg start, og vi fikk et nært forhold.

Kyra Kyrlund tok vel vare på sin norske beriderelev. Hun ga ikke bare av sin kunnskap, men hun ga også husrom til Janne den første tiden Janne var i Finland.

Kyra Kyrlund tok vel vare på sin norske beriderelev. Kyra ga ikke bare av sin kunnskap, men hun ga også husrom til Janne den første tiden Janne var i Finland.

Janne ble en av tre beriderelever hos Kyra. Det var jobb klokken 07 om morgenen, med fôring, møkking og ridning til klokken 16. 22 hester – fra unghest til Grand Prix-nivå – på stallen krevde sitt – og det gjorde Kyra også. Hanne fortsatte å ri konkurranser, og samme året som hun tok NM-gull som ung rytter, ble hun også finsk innendørs mester i dressur. Av 20 starter i Finland tok hun det året 9 førstepremier, fire andrepremier og tre tredjepremier. Reisingen til stevnene krevde sitt, noe økonomisk støtte fra hjemlige Dressurrytternes forening var Janne takknemlig for.

Jobben hos Kyra førte Janne også ut i verden. Det ble treningsturer til Herbert Rebhein, det ble turer til internasjonale stevner – blant annet som hestepasser for legenden Matador.

Og ja, Janne fikk ri Kyras legendariske hest Matador. (Foto: Privat)

Og ja, Janne fikk ri Kyras legendariske hest Matador. (Foto: Privat)

 

Ofte fikk imidlertid Janne oppgaven med å ri hestene som var med fremfor å være hestepasseren. Salen var stedet for Janne. En tid fortsatte hun å representere Norge. Mens hun bodde i Finland red hun både EM for Norge som ung rytter og også Nordisk. Men etter hvert ble det naturlig å representere Finland. Janne var kommet til et sted for å bli.

Janne og Chimkent

Janne ville gjerne ri selv, men egne midler var begrenset. Igjen ble en hest med en noe annerledes opprinnelse som ble veien oppover for Janne. Rideskolehesten Chimkent, som hadde en av Jannes elever som eier, ble Jannes makker, og sammen klatret de i klassene opp til Grand Prix. Ikke bare hadde Chimkent enn litt annen start på sitt liv som internasjonal dressurhest enn de fleste av de andre som de møtte på det store dressurbanene. Den tidligere rideskolehesten var også av en i de kretser av noe uvanlig rase – den russiskfødte vallaken var blanding av kaldblodshest og trakhener.

Janne red den russiskfødte Chimkent, en rideskolehest, til internasjonal Grand Prix - her fra VM i Verden 1997. (Foto: Privat)

Janne red den russiskfødte Chimkent, en rideskolehest,  opp til internasjonal Grand Prix – her fra VM i Verden 1997. (Foto: Privat)

Men talentet var der i fullt monn. 9 år gammel gikk han sitt første mesterskap. Det ble EM i Verden 1997, så Arnheim i 1999 og Hickstead i 2003. I 1998 gikk ferden til Roma og WEG der. – Vi på det finske laget nøt godt å ha Kyra på laget, hun kom jo alltid til finalen og dro opp hele laget. Men i WEG var jeg spesielt fornøyd med Chimkent, vi ble nest beste finske ekvipasje etter Kyra og var nære ved å komme videre til Specialen.

I 1998 ble Janne og Chimkent finske mestere. (Foto: Privat)

I 1998 ble Janne og Chimkent finske mestere. (Foto: Privat)

Janne til OL

Ekvipasjens gode innsats førte til uttak til OL i Sydney 2000, for Finland. Ryttere og hester dro halve kloden rundt og slo seg til for å forberede seg til mesterskapet en måneds tid før lekene tok til. Forberededelsene gikk godt. Chimkent var i god form og trivdes i de sydlige omgivelsene. Dag for dag kom stevnestart nærmere.

Janne og Chimkent var en del av det finske laget til OL i Sydney 2000. Men to timer før veterinærsjekk ble Chimkent halt..

Janne og Chimkent var en del av det finske laget til OL i Sydney 2000. Men to timer før veterinærsjekk ble Chimkent halt..

En dag var stevnestart så nærme at det var tid for veterinærsjekk. Janne gledet seg. Det var da Janne oppdaget det. Chimkent hadde på uforklarlig vis blitt halt. – Hva som skjedde, vet vi ikke. Men han hadde fått en vrikning på et framben mens han stod i boksen. Dermed røk alle våre muligheter til å komme til start. Det var jo luften ut av en stor ballong. Et opplegg for et OL innebærer jo mange års satsning, sier Janne. – Men sånn er det med hest. Og jeg er ikke den første og heller ikke den siste som opplever sånt.

I historiske omgivelser

Stallen Janne overtok etter Kyra ligger midt i Helsingfors, i en stor, grønn park. Rideanlegget ble opprinnelig bygget for Olympiaden i 1935. De urolige forholdene i Europa førte imidlertid til at OL i 1936 ble arrangert i Berlin i stedet for Helsingfors. Finnene måtte vente til 1950 på å få sitt OL. Nå er anlegget fredet, og ridesenteret leier det av kommunen. – Det består av flere store stenbygninger. Ridehuset var opprinnelig 40×100 meter, nå har det blitt til 40×40 meter, men er deilig og oppvarmet. Stallene er de samme som de opprinnelige, og systemene som de la til grunn i 1935 virker like godt i dag, forteller Janne.

Rir egen – og andres hester

Janne har kapret fire individuelle gullmedaljer som senior i Finland – i tillegg til et utall medaljer i valørene sølv og bronse.

IMG_0457

I 1994 og 1995 ble Janne finsk mester med hesten Galemondiale. (Foto: Privat)

 

I 1996 tok Janne igjen det nasjonale finske gullet, nå på hesten Vividus. (Foto: Privat)

I 1996 tok Janne igjen det nasjonale finske gullet, nå på hesten Vividus. (Foto: Privat)

I dag har hun egen hest, men rir også hestene til sine kunder. – Jeg er svært glad for min hest, men jeg er også glad over å bli betalt for å ri når man ikke kan kjøpe den hesten man vil, sier hun enkelt.

Janne rir andres hester med glede - og gleder seg også over sin egen hest, 7-åringen ST'Ophir, her under clinic med landslagstrener Emile Faurie. (Foto:

Janne rir andres hester med glede – og gleder seg også over sin egen hest, 7-åringen St’Ophir, her under clinic med landslagstrener Emile Faurie. (Foto: Waris-Wörlin Photography)

Janne er i dag seniortrener for Top Dressage Finland, med ansvar for seniorgruppen og paragruppen. Janne ler: – I Norge vet man svært lite om Finland – og omvendt. Men mye er likt – bare ikke språket. Jeg måtte jo lære meg finsk for å kunne undervise. Men det måtte jeg ta i steg, i begynnelsen kunne jeg først bare undervise, jeg kunne de frasene som var nødvendig. Men jeg kunne ikke svare på spørsmål!

Hedret for sin innsats

Jannes ferd til Finland på slutten av 80-tallet plasserte henne i fotsporene til Kyra Kyrklund. Da Kyra dro ut i verden, gikk Janne veien videre i Finland – med Kyra som nær venn og mentor fremdeles, bare litt lenger vekk. Den internasjonale karrieren som rytter har Janne satt stor pris på, og den er et viktig element i Jannes virke som trener. De finske dressurrytterne har kunnet høste gode frukter av den kunnskap treneren med bakgrunn fra møkking i Oslo Ridehus bærer med seg. Jannes innsats for finsk dressur har satt spor, og den finske dressursporten verdsetter Jannes innsats høyt. I tillegg til alle de gode vennskap, i tillegg til oppnådde resultater blant sine elever fikk Janne i september 2015 en håndfast utmerkelse for sin innsats – et utmerkelse fra Top Dressage Finland.

-Veldig overrasket og veldig glad, sier Janne om det at hun i september 2015 fikk en utmerkelse av Top Dressage Finland. (Foto: Privat)

-Veldig overrasket og veldig glad, sier Janne om det at hun i september 2015 fikk en utmerkelse av Top Dressage Finland. (Foto: Privat)

Top Dressage Finland er forbundets organisasjon for seniortrening. Kun én person har fått denne utmerkelsen før, og det er landslagstreneren Emile Faurie. Denne utmerkelsen kom ganske så overraskende på Janne. Det gjorde den ikke noe mindre gledelig. – Jeg ble riktig, riktig glad for den, sier Janne om det nyeste kapittelet i Jannes finske eventyr.

Innledningsbilde: Gullvinner unge ryttere 1987 – Janne Bergh og Mons

 

X