Nyheter

Ikke så lett å være dressurdommer før i tiden heller Publisert: 15.09.2015,  Sist endret: 15.09.2015

Å være dressurdommer er ingen lett oppgave. Faglig stilles det høye krav både til kunnskap og forståelse. Og – selv om det er dommeren som dømmer, er det alltid adskillige som feller sin dom over dommeren også. At dette ikke er en ny problemstilling, det viser denne resolusjonen FEI kom med i november 1931.

En slem vane hos publikum, presse og deltagerne selv

Det er hestemagasinet fremfor noe på tidlig 1900-tall, Våre hester, som formidler resolusjonen fra FEI til det norske rytterfolket. Våre hester sier slik: Følgende resolusjon er blitt enstemmig vedtatt på en kongress i det internasjonale forbund:

«Publikum, pressen og deltagerne selv har fått en slem vane. I stedet for utelukkende å rette sin oppmerksomhet, interesse og kritikk mot det ryttersportsmessige arbeide som vises, retter de den fortrinnsvis mot dommernes virksomhet. I stedet for å søke å finne de feil som rytterne begår, anstrenger de sig for å opdage de feil som muligens begås av dommerne, enten ved karaktergivningen eller ved deres ledelse av konkurransen. Dette har efterhånden tatt sådan overhånd at prisridningskonkurransene nu om dagen med en næsten riktigere betegnelse skulde hete «prisridningsdommer-konkurranse».For å komme bort fra denne meningsløshet, opfordres de forskjellige lands representanter på kongressen til å formå sine respektive nasjonale rytterforbund til å beskytte prisridningsdommere og deres virksomhet med alle de midler som står til rådighet mot all usportslig og nærgående kritik, da denne vil medføre at de fåtallige kvalifiserte dommere snart mister lysten til å fortsette å fungere».

I 1931 pekte FEI på problemet med all den kritikk publikum, presse og deltagere selv utsatte dressurdommerne for - og advarte mot at dette kunne føre til at dommerne ville miste lysten til å dømme.

I 1931 pekte FEI på problemet med all den kritikk publikum, presse og deltagere selv utsatte dressurdommerne for – og advarte mot at dette kunne føre til at dommerne ville miste lysten til å dømme.

Innledningsbilde: Illustrasjonsfoto/Rebecca Mender
X