Nyheter

Hvem var Karl Kildal? Publisert: 24.11.2015,  Sist endret: 24.11.2015

En typisk rytterskikkelse, tørr og trenet, en enestående hjelpsom kamerat og først og sist en pasjonert rytteroffiser. Slik beskrives Karl Kildal, en engasjert rytter og offiser som på 20- og 30-tallet engasjerte seg i forbundet, især som skribent i ryttersportens tjeneste.

En medieperson

I 1923 ble Karl Kildal en del av forbundsstyret. Dette skulle få stor betydning, med ham startet epoken med et tidsskrift som organ for forbundet. Kildal var selv en utmerket skribent, og han syntes forbundet skulle gripe anledningen når et nytt tidsskrift ble lansert i 1924 – bladet Vore Hester. Dette fikk han gehør for, og fra 1. oktober 1924 var dette bladet forbundets offisielle organ – og Kildal selv var redaktør for ryttersportsdelen i bladet.

Karl Kildal var redaktør for rytteravdelingen i tidsskriftet Våre Hester, forbundets første offisielle organ.

Karl Kildal var redaktør for rytteravdelingen i tidsskriftet Våre Hester, forbundets første offisielle organ.

Med både en penn og et hjerte fylt med engasjement for sporten, nedla Kildal et stort arbeid i ryttersportens tjeneste via Vore Hester. Han sørget også blant annet for at sporten ble viet tid i et radioprogram i april 1926 der han selv holdt en halv times langt foredrag om den norske ryttersporten. Temaer var ryttersportens ledelse, utøvelse og litt av dens historikk.

Engasjert på flere fronter

Kildal var en person som var aktet og avholdt av alle, han ble ansett som en av ryttersportens beste talsmenn utad. Han ble rammet av sykdom og døde nærmere 50 år gammel i 1932. På det tidspunkt var han varaformann i Norges Rytterforbund og formann i De Norske Officers Rideklub.

Kildal var også en svært aktiv rytter. På sine yngre dager møtte han stadig til start i løp i regi av D.N.O.R. og han var stadig en vinner, både på egne og statens hester. Hans beste løpshest var hesten Juggler, med den vant han to ganger Ths. Michelets steeplechase. Han deltok i så mange konkurranser at han i alt vant 134 premier – 70 av disse var førstepremier. Han representerte også Norge i OL i 2012 og Nordisk mesterskap i 1921, 1925 og 1929. Kildal var i tillegg en flittig benyttet dommer, både ved innenlandske og utenlandske stevner.

Han elsket hester – og også hunder, han var i en årrekke sekretær i Norsk Kennelklubb, redaktør av deres tidsskrift og også stambokfører. Ved sin død var han også formann i Norsk Harehundklubb.

Sjef for Hærens Rideskole

Da Kildal gikk bort i 1932 var han  sjef for Hærens Rideskole, en stilling han var svært glad for. Til tross for sin sykdom, fortsatte han så lenge det var fysisk mulig med sin sport og sitt engasjement, han ledet sin siste sommer rideskolens feltøvelser på Gardermoen inntil det ikke lenger var mulig for ham å arbeide. I en nekrolog over ham skriver Chr. August Giertsen følgende: «Han hadde et utpreget praktisk grep på den militære ridning, som personlig rytter og som instruktør. Og han så ut til å trives så godt i ridehus, på sprangbane og på ekserserplass at han sikkert for sitt vedkommende kunde ha sagt noe lignende som den avdøde rittmester Henrik Andreas Brock, stifteren av D.N.O.R. en gang sa: « Jeg forsikrer dem til, løitnant, når jeg sitter for fronten av min linjeeskadron, eksisterer der ikke sorger i verden.»

Kilder: Norsk Ryttersports Historie av Per Otto Borgen, DNOR Rytterkalender 1918-1934, Våre Hester

X