Nyheter

Hvem var Emilie Nordan? Publisert: 19.06.2015,  Sist endret: 19.06.2015

Emilie Nordan var en liten, stor kvinnelig rytter som satte sitt preg på sporten under Forbundets yngre dager. Hun dyrket ridning som idrettsgren fra ung alder, og lenge før krigen var hun en sprangrytter det stod respekt av.

 

Rytter og jockey

I 1935 var hun mestvinnende rytter i Norge, og i 1936 vant hun en internasjonal sprangkonkurranse i Riga.

Et tidlig bilde av Frk. Nordan.

Et tidlig bilde av Frk. Nordan.

 

Nordan red ikke bare bokstavelig talt flere hester, men også flere disipliner. Hun var en ivrig rytter av veddeløpshestene på Øvrevoll og ble landets første kvinnelige jockey. Som eneste kvinne blant gutta tok hun 10 seire og en rekke plasseringer i årene 1934-37.

En dame med mange evner og mange verv

Etter krigen gjenopptok hun ridning i Oslo Ridehus  – og hun fortsatte å konkurrere.

Fra Oslo Rideklubbs jubileumsstevne på Røa 1953. I første rekke fra venstre Mette Astrup (Bull)/Camilla,  Margrethe Astrup/Coryfe, Emilie Nordan/Nokkve og Anne Lise Kielland/Clary.

Fra Oslo Rideklubbs jubileumsstevne på Røa 1953. I første rekke fra venstre Mette Astrup (Bull)/Camilla, Margrethe Astrup/Coryfe, Emilie Nordan/Nokkve og Anne Lise Kielland/Clary.

 

Hun ble nordisk mester i 1949. Samtidig var hun en ivrig og engasjert instruktør, og underviste ikke bare i Oslo, men også på Hamar og i Stavanger. Hun tok også dommerutdannelse i dressur og hadde status som internasjonal dommer i mange år – hun ble den naturlige etterfølger etter dressurdommeren Arne Kristensen. Hun var ivrig i sin gjerning som dressurdommer, hun var dommeren som satt trofast i ur og skur, fra tidlig morgen til sen kveld, i hele vårt vidstrakte land.

Emilie Nordan sammen med den svenske dommeren Mariann Ernmark under NM i dressur 1976.

Emilie Nordan sammen med den svenske dommeren Marianne Ernmark under NM i dressur 1976.

 

Hun var viden kjent for sitt falkeblikk og det at hun klarte å skille klinten fra hveten – og at hun alltid var positiv i sine kritikker. Etter hvert gjorde synsproblemer at hun ikke lenger kunne inneha dommerverv, men det hindret henne ikke i å være en ivrig tilskuer og rådgiver langs ridebaner inntil helt det siste – hun døde i 1990, 84 år gammel.

Nordan satt i styret i Norges Rytterforbund fra 1948 til 1960 – og for sin enorme innsats for sporten mottok hun forbundets hederstegn, Ryttermerket i gull. Blant mange andre hederstegn, mottok denne lille, store kvinnen også å bli utnevnt til Ridder av Oslo Ryttersportsklubb Gyldne Hestesko.

Emilie Nordan (foran til høyre) var suppleant under Ryttertinget 1976. Her flankeres hun av (sittende fra venstre) Inger Stokke (styremedlem), Hans Sollie (president), Sverre Erlandsen (visepresident) og stående fra venstre: Skjoldulf P.G. Lihaug (suppleant), Torbjørn Opsetmyren (generalsekretær til 1975), Kjell Ellingsen (generalsekretær) og John Chr. Nord (styremedlem).

Emilie Nordan (foran til høyre) var suppleant under Ryttertinget 1976. Her flankeres hun av (sittende fra venstre) Inger Stokke (styremedlem), Hans Sollie (president), Sverre Erlandsen (visepresident) og stående fra venstre: Skjoldulf P.G. Lihaug (suppleant), Torbjørn Opsetmyren (generalsekretær til 1975), Kjell Ellingsen (generalsekretær) og John Chr. Nord (styremedlem).

Fikk Krutsjovs respekt

I sitt daglige virke var hun ansatt som guide i Rådhuset, blant annet som følge av at hun var svært språkmektig. Modig var hun også. Russiske Krutsjov var på statsbesøk i Norge, og Emilie viset ham rundt. Hun åpnet døren til første sal og ville gå inn først. Krutsjovs sekretær stoppet henne og understreket at Krutsjov alltid gikk først. – Nei, svarte Emilie. – I Rådhuset er det jeg som går først. Dermed marsjerte hun inn – først. Da de kom til neste dør, åpnet Krutsjov selv døren og viste Emilie galant inn. Etter endt omvisning ga Krutsjov henne en forgylt Sputnik og ga uttrykk for å sette stor pris på hennes uredde, bestemte opptreden.

Innledningsbilde: Emilie Nordan/Glen under Oslo Rideklubs jubileumsstevne 1928.

X