Nyheter

Hun vant gull – og en ny hest Publisert: 21.08.2015,  Sist endret: 21.08.2015

Året var 1988 og det var tid for Nordisk i feltritt på Gardermoen. Fra Sverige kom ponnifavoritten Sofia Andler med sin Silver. Ingunn Risnes fra Molde, sisteårs ponnirytter med sine 17 år, stilte til start som en outsider med den norskfødte ponnien Vinjar. Ikke bare skulle det bli outsiderens mesterskap, stevnet på Gardermoen skulle også by på en premieutdeling utover det sedvanlige. Ponnirytteren Ingunn Risnes vant gull og fikk også en helt nye hest overrakt sammen med vinnersløyfen

God planlegging og gode skussmål

Mesterskapet på Gardermoen var godt planlagt – allerede året før, da NM ble arrangert på samme sted, begynte forberedelsene. Arrangørklubbene av Nordisk 1988 var De Norske Officerers Rideklub sammen med Gardermoen Rideklubb. Hinderparken for terrenget ble satt i produksjon allerede til det nasjonale mesterskapet i 1987. Den gode planleggingen kom mesterskapet til gode. Banebyggerne Steinar Haug, Thor Ivar Ugelstad, Johannes Klypen og Inger Toril Åsengen, høstet lovord for terrengbanen. I svenske Ridsport stod det: «När uthållighetsprovets bana visats, sto det klart at här skulle det inte bli dressyrresultatet som fällde utslaget. Men hindren var välbyggda og ordentliga så banbyggarna har all anledning at känna sig nöjda.»

Opp midtlinjen

Dressuren innledet det hele som vanlig. Det var opp midtlinjen, holdt og så noen minutters innsats på en hinderfri bane, fulgt av argusøynene til dommerpanelet bestående av Grete Dørum, Trond Asmyr, Stig Holm (DK), Mette Buck, Torunn Knævelsrud og Inger Marie Veening. I ponniklassen innfridde favoritten. Sofia Andler og hennes Silver plasserte seg hyggelig i tet, mens Ingunn og hennes lokalt oppdrettede ponni Vinjar fra Andreas Mauseth lå som nummer 5.

Så slo hun til

Så kom lørdagen og med den utholdenhetsprøven. Den var av den gamle sorten, med fire faser bestående av Fase A: Distanseritt, Fase B: Steeplechase, Fase C: Distanseritt og så endelig – høydepunktet – Fase D: Terrengrittet. Nå klinket Ingunn og Vinjar til. Med strålende innsats hele veien og som den eneste ekvipasjen som gikk med 0 feilpoeng i terrenget, la hun seg behagelig i tet, langt foran Sofia og øvrige deltagere.

Ingunn og Vinjar stod for en gnistrende god runde i terrenget under Nordisk 1988. (Foto: Anton Granhus)

Ingunn og Vinjar stod for en gnistrende god runde i terrenget under Nordisk 1988. (Foto: Anton Granhus)

 

 

 

Det skulle holde hele veien for outsideren. Da bommene på sprangbanen lyste fargerikt på sprangbanen, red Ingunn en perfekt og feilfri runde. Seieren var klinkende klar, gull i Nordisk var et faktum for Ingunn med resultatet -47,6 foran Sofias 62,6. Med dette resultatet, bidro Ingunn også godt til den norske lagbronsen.

En premieseremoni utover det vanlige

I senior og junior/unge rytter-klassene gikk begge gullmedaljene til Sverige. I den siste klassen sørget Line Fjærgaard/Boom for en norsk bronse – utover det fikk Norge lagsølv i seniorklassen og lagbronse i junior/unge rytter-klassen. Derfor var stemningen til å ta og føle på da det var tid for premieutdeling for ponniklassen. Andektig høytid senket seg over ryttere og publikum da det norske flagget ble heist for Ingunn og Vinjar og  «Ja, vi elsker» bølget over dem. Men det var mer i vente. Da speakeren igjen tok ordet, tok premieutdelingen en uventet vending. Gjennom høyttalerne lød det at det skulle deles ut en enda en premie, en ærespremie til Ingunn. Den var gitt av rideklubben hennes, familien og venner og fans hjemme i Molde.

Ingunn venter spent og overrasket. Så hører man lyden av en hest i skritt. Ingunn snur seg etter lyden og ser sin trener komme gående, med en hest i enden av et leietau. Hilde Mauseth nådde frem til Ingunn og ga henne tauet og hele hesten – en 5-årig svensk halvblodsvallak med navnet Poker (e. Joker!). Ingunn, Hilde og hele resten av publikum fikk oppleve et rørende og tårevått øyeblikk i solskinnet den dagen da den engasjerte kretsen rundt Ingunn gjorde sitt for at hun skulle ha en fortsatt karriere i salen etter sin ponnitid.

Fra Vinjar til Poker

-Det var utrolig rørende. Det var mitt siste år som ponnirytter – og for en avslutning det var. Jeg hadde begynt å ri Vinjar i 1983, han var avlet av Hildes far Andreas Mauseth– som avlet mange gode ponnier. Vinjar var på traverhoppa Vinjara etter araberhingsten Karim. Da jeg overtok ham, var han en etablert sprangponni i Møre og Romsdal. Jeg red i vei og ble kretsmester i årene 84-88.

Ingunn og Vinjar ble introdusert for feltrittsporten i 1987

Ingunn og Vinjar hadde fem år sammen som ekvipasje da de tok gull i Nordisk i 1988. Her trener de på ridebanen hjemme i Årødalen i Molde. (Foto: Privat)

Så begynte jeg å ta turen til Stall H ved Hanne Hjulmand og Hilde Mauseth på Hamar om somrene. Der ble jeg introdusert for feltritt – og jeg ble bitt av basillen. Vinjar var superflink der også, og vi tok NM gull i 87 og 88. Så var det Nordisk – jeg kan huske det godt, Sofia og hennes Silver var storfavoritter, jeg og Vinjar litt outsidere, forteller Ingunn som i dag har hest som sitt yrke via arbeid som veterinær ved Rikstotoklinikken på Bjerke fremfor å være aktiv som feltrittrytter. – Det holdt hele veien – og så var det premieutdelingen. Der kom Hilde gående med Poker, som var flettet opp og fin. Det var en fullstendig overraskelse for meg, jeg ante ingenting om at jeg skulle få en ny hest. Det var helt, helt fantastisk…

Ingunn fortsetter: – Det var Hilde som hadde plukket ut hesten. Hun kjente meg svært godt – så Poker passet meg fint. Han hadde et godt steg, var en god dressurhest. I sprang var han litt klumsete, men tøff. Han var jo ung og hadde ikke gjort så mye, så det tok et par år før vi var ute på nasjonalt nivå.

 

Ingunn og Vinjar stod for en gnistrende god runde i terrenget under Nordisk 1988. (Foto: Anton Granhus)

Ingunn og Vinjar stod for en gnistrende god runde i terrenget under Nordisk 1988. (Foto: Anton Granhus)

Ekvipasjen debuterte i feltritt i 1989. Året etter hadde de klatret til deltagelse i NM for juniorer/unge ryttere. Etter dressuren og utholdenhetsprøven, lå de to i tet. – Men så glemte jeg banen, jeg måtte legge en volte, ler Ingunn! Innsatsen holdt likevel til en bronseplass, og sammen deltok de også i Nordisk det året der de var med på å ri inn lagsølv i klassen jr/ur i Skara, Sverige.

Over alle hinder i England

Ingunn avsluttet så skolen og bestemte seg for et friår fra skolebenken. Hun tok med seg Poker til England og var working pupil hos Gill Watson, en anerkjent felttrittrener i Storbritannia med god link til Norge. – Vi startet mye i England og oppnådde blant annet en andreplass i Middels. England var fantastisk, feltrittmiljøet toppet alt jeg kunne drømme om, så stort, så mange som red – det var fantastisk, forteller Ingunn.

 

-Å ri og starte i England var helt fantastisk, sier Ingunn. Her rir hun Poker i Milton Keynes, 1991. (Foto: Privat)

-Å ri og starte i England var helt fantastisk, sier Ingunn. Her rir hun Poker i Milton Keynes, 1991. (Foto: Privat)

I 1991 red de CCI** i Waregem, Belgia og var med på å ta bronse for lag i Nordisk i Danmark. Etter dette tok Ingunn så fatt på studier – uten hest. Poker hadde pådratt seg en seneskade og stod igjen på Atlungstad utenfor Hamar. Etter hvert tok Stine Atlungstad opp tøylene hans og red dressur. I 1992 red Ingunn NM feltritt på ham igjen og slo til med en sølvmedalje, Men, det viste seg at Pokers bein var laget for dressur, ikke feltritt og den helt usedvanlige premien fra mesterskapet på Starum i 1988 vendte tilbake til Stine på Atlungstad for en karriere som dressurhest.

Og Vinjar da?

Som gode ponnier gjør – de går videre. Da Ingunn måtte takke av i klassen for de minste hestene som følge av alder, gikk Vinjar videre til ny rytter – førstemann var Bente Heskedal som også tok ponnien til Nordisk. – Vinjar var en legende, i hvert fall i Møre. Han ble kretsmester 18 ganger og han spratt lekent rundt i livet helt til sin siste dag i 2010, da han døde 36 år gammel, forteller Ingunn.

Innledningsbildet viser Ingunn Risnes med Vinjar i bakgrunnen etter seieren i Nordisk 1988. Ingunn bæres på gullstol av to sentrale personer i feltrittmiljøet på den tiden – Bernt Håkon Andresen (tv) og feltrittgjengens utrettelige leder, Claes-Göran Andersson. (Foto: Anton Granhus)

 

 

X