Nyheter

Historien om Vinjar Publisert: 21.08.2015,  Sist endret: 21.08.2015

Mange er de hester som til sammen utgjør vår historie. Hver og en har disse hestene sin historie som betyr mye for den enkelte – og mye for flere. En hest som har betydd mye for mange er ponnien Vinjar. Fra sitt fødested i Molde hoppet han seg inn i manges hjerter i løpet av sitt lange ponniliv.

Starten

Vi må gå 42 år tilbake i tid. I Molde er Andreas Mauseth travelt opptatt med hest og rideskole – når han da ikke er på jobb i Nordsjøen. Det summer av liv rundt ham og hestene, Andreas og hestene er populære blant byens barn og unge.

Rideskolen er et familieforetagende, og døtrene Eva-Brit og Hilde er begge fast inventar i stallen og på hesteryggen. En dag for 42 år siden bestemte de seg for å avle. De hadde en 5-6 hopper av ulike raser og typer. Andreas visste om en som hadde en god hingst som kunne egne seg for hans hopper – Kaj Sørensen. Av ham fikk han leie araberhingsten Karim. Karim tok gjerne turen nordover til et ventende harem i Molde, og gjorde nøyaktig som han ble bedt om.

Vinjar blir til

En av hoppene som hadde et hyggelig møte med Karim var traverhoppen Vinjara. Det hadde blitt rideskole på henne fremfor travbaner som følge av en hang til å slå over i galopp. – Hun var en utgått traverhoppe, nyttet ikke når hun bare begynte å galoppere. Men hun var bare en god hest, forteller Andreas. At dette byttet av karriere skulle få stor betydning for norsk ryttersport og ponni feltritt især, det var det nok ingen som tenkte på den dagen travselen ble byttet ut med en sal.

Så, nærmere et års tid etter stevnemøtet med Karim, tittet et lite rødt hingsteføll frem ved siden av Vinjara. Navnet ga seg selv – Vinjar. Den lille karen vokste seg frem til å bli en staut ponni. 3 år gammel var tiden inne for skolegang, især Hilde tok seg av innridningen. Her handlet det mest om tilridning og dressur. Han ble hoppet lite, men fikk et god innføring i det grunnleggende – en lang fremtid som en god sportshest, i hovedsak over hinder, ble lagt.

En mester i kretsmesterskap

Som 4-åring ble han tatt ut på konkurransebanene. Dette resulterte blant annet i et sølv i Kretsmesterskapet i Møre og Romsdal. 17 slike kretsmesterskap til skulle det bli på Vinjar, under totalt syv ulike ryttere. På disse 18 mesterskapene tok han totalt 14 gull, tre sølv – og så ble det en bronse. Med andre ord – Vinjar tok en medalje i hvert eneste KM han var med i. Andreas sier med en stolt latter i stemmen og glimt i øyet: – Uansett hva vi satte på ham, så vant han. Han legger fort til, med et anerkjennende trykk i stemmen –  han mener det han sier: – Det var flinke jenter som red ham, flinke jenter…

 

284 sløyfer – minst

Hjemme har Andreas fremdeles Vinjars premiesamling. Den teller 284 sløyfer. Trolig sanket Vinjar inn enda flere, for Andreas sier: – 284 sløyfer, det er de jeg har oversikt over!

Vinjars premiesamling består av 284 sløyfer - minst. Andreas Mauseth, her med et utvalg vinnersløyfer, har samlingen hjemme hos seg - sammen med blant annet gratulasjonsbrev fra Molde Kommune etter gullet i Nordisk. (Foto: Privat)

Vinjars premiesamling består av 284 sløyfer – minst. Andreas Mauseth, her med et utvalg vinnersløyfer, har samlingen hjemme hos seg – sammen med blant annet gratulasjonsbrev fra Molde Kommune etter gullet i Nordisk i 1988. (Foto: Privat)

Vinjars siste sløyfe tok han som 28-åring, i klubbmesterskapet for Molde Hestesportsklubb. Datter Eva-Brit var hjemme på besøk og kjente ridesuget.  – Men jeg har jo ikke noe å ri på, pappa, sa hun. Svaret var kontakt: – Du har jo Vinjar.

Kort tid etter var en bronse og Vinjars siste sløyfe før hans pensjonisttilværelse et faktum.

Takket nei til drømmebud

I 1983 klatret Ingunn Risnes opp i salen på Vinjar. Mellom Vinjar og Ingunn var det full klaff. En 5-årig sportskarriere for de to sammen ble innledet. Vinjars sløyfeinnsamling fortsatte, i hovedsak på sprangbanen. Basen var Molde, med utendørs trening året rundt – og innlagte turer til treningssamlinger på Østlandet. Når solen stod høyt på himmelen og det var sommerferie, tok ekvipasjen landeveien fatt og tilbrakte dagene først i Hulemannsstallen på Hamar der ekvipasjens trener Hilde Mauseth holdt til. Hilde drev denne sammen med feltrittrytteren Hanne Hjulmand. Dermed dukket feltritt opp som en gren for Moldeekvipasjen – og duoen Ingunn & Vinjar kom i sitt ess.

Vinjar begynte sin sportskarriere som spranghest, men med Ingunn Risnes i salen ble det feltritt på denne lille, store ponnien. (Foto: Martin Risnes)

Vinjar begynte sin sportskarriere som spranghest, men med Ingunn Risnes i salen ble det feltritt på denne lille, store ponnien. (Foto: Martin Risnes)

Som en ganske nykommere innen grenen dukket de to opp under NM i 1987 og tok intet mindre enn gull. Ferske som de var i dette miljøet ble det ikke noe Nordisk på dem det året. I 1988 fulgte nytt gull – og deretter gull i Nordisk. Andreas sier med innlevelse: – Der i 1988, der var Vinjar og Ingunn så til de grader outsidere i det miljøet. Fra Sverige kom Sofia Andler med sin Silver, en svensk toppekvipasje som senere viste sin kvalitet ved å ta både bronse og sølv individuelt i EM.  Men der på Gardermoen, i Nordisk, der bare klinket Vinjar til og knuste denne svenske toppekvipasjen.

Ingunn og Vinjar tok nordisk gull, to NM-titler, to championat-titler og fem KM-gull sammen. (Foto: Anton Granhus)

Ingunn og Vinjar tok nordisk gull, to NM-titler, to championat-titler og fem KM-gull sammen. Ponniens kapasitet førte til svensk drømmebud – men Andreas’ hesteeventyr var ikke til salgs. (Foto: Anton Granhus)

Han fortsetter: – Etter det fikk jeg et bud fra svenskene på ham. De ville kjøpe ham for 300 000 kroner. Men jeg solgte ikke. Og jeg har aldri angret på det. For Vinjar har gitt meg så mange fantastiske stunder.

Kunne det meste

Vinjar var en allsidig fyr. En ja-hest. – Vinjar var først og fremst en sprang- og feltritthest. Var det hinder i hans vei, feilet han aldri. Han tok også premier i dressur, selv om det ikke var hans sterkeste side, men han gikk støtt og godt. En god kjørehest var han også, han har tatt adskillige barn rundt i vogn og han var mange ganger med i 17. mai toget. Vi brukte ham også mye i handicap-ridning, forteller Andreas.

Vinjar taklet det meste – sa ja til alt. Andreas ler: – En dag jeg kom hjem fra Nordsjøen så jeg en veltet høyvogn på gangveien ved oss. Jeg spurte hva i all verden var de holdt på med? Jo, det var Ingunn som trente feltritt med Vinjar!

Ponnien som hoppet hus

Etter å ha sust rundt på de store konkurransebanene i Norden, trakk Vinjar etterhvert årene inn – litt inn. – Han var med da feltrittbanen på Oppdal ble innviet. Da var han i 20-års alderen. Et av hinderne var stort, med en stor steinhelle på – Oppdal er jo synonymt med stein. Den eneste som hoppet det, det var Vinjar.

jubileum_vinjar Linda Lund Oppdal

Vinjar var med da feltrittbanen på Oppdal ble innviet – og vant like godt debutantklassen for ponni med rytter Linda Lund. (Foto: Anton Granhus)

Et hinder samme sted var et stort hønsehus, større enn ponnien. Men rytteren kjente tillit til Vinjar og lyst til å hoppe, selv om hinderet var beregnet på ekvipasjer av større størrelse. Hun spurte – og fikk «ja, på egen risiko» fra ansvarlig hold. – Vi som stod og så på kunne ikke se ekvipasjen før de seilte over, smiler Andreas. Dermed fikk hest og rytter også klarsignal til resten av banen.

I 1994 tok Vinjar sitt 12. kretsmesterskap under rytter Linda Lund. Andreas vurderte da å trappe ned konkurransene for 20-åringen, men det skulle bli noen KM-medaljer til på ponnien - totalt 18! (Foto: Bjørn Terje Moen)

I 1994 tok Vinjar sitt 12. kretsmesterskap under rytter Linda Lund. Andreas vurderte da å trappe ned konkurransene for 20-åringen, men det skulle bli noen KM-medaljer til på ponnien – totalt 18! (Foto: Bjørn Terje Moen)

Så kom den siste dagen

Vinjar fortsette å glede både barn, voksne og ikke minst Andreas lenge etter at konkurranseskoene var lagt på hyllen. Så, sommeren 2010, i Vinjars 36. år, begynte ponniens helse å skrante. En septemberdag var Andreas på besøk hos sin datter Hilde som hadde flyttet til Sverige og drev et ridesenter der. Da kom det en telefon hjemmefra. Vinjar var dårlig. Dyrlegen hadde sjekket ham og mente at han kom til å dø snart. Dagen etter trakk han sitt siste pust. Andreas sier stille: – Han gjorde det lett for meg – da også.

Vinjar – mitt hesteeventyr nummer ett

Gjennom sine 36 år har Vinjar berørt mange hjerter, spredt glede, jubel og mestring, hele tiden i sin oppdretters eie. Rundhåndet har de to delt ut glede til andre. Glede kan ikke måles, og gleden tilhører hver enkelt. Men blant alle de som på en eller annen måte fikk ta del i Vinjars liv, er det kanskje Andreas som etter alle disse årene kjenner den aller dypeste gleden over ponnien. Gang på gang har han sett sin ponni forårsake strålende smil hos andre, gang på gang har ponnien tatt unge ryttere til nye høyder – med Nordisk gull som et stort høydepunkt blant mange.

Seiersløyfene ble mange for Vinjar, men den gleden

Vinjar hadde stor suksess på konkurransebanene, men kanskje enda større enn de mange gode resultatene er summen av den gleden Vinjar ga så mange ryttere, deres familier og ikke minst eier og oppdretter Andreas Mauseth selv. (Foto: Privat)

Hest har vært en del av Andreas’ liv i 74 år, helt siden han som guttunge opplevde at tyskerne tok over jordene hjemme hos seg og brakte med seg store mengder hester – som Andreas fikk glede av. Siden den gang har det kommet mange hester i hans vei, han har kjøpt, avlet selv, eid, sett. Men ingen helt som Vinjar.

Andreas avslutter: – Vinjar har vært mitt hesteeventyr nummer ett.

 

Innledningsbilde: Andreas Mauseth og trener Hilde Mauseth sammen med en fersk nordisk mester i feltritt i 1988 – Vinjar og Ingunn Risnes. (Foto: Privat)

 

 

X