Nyheter

Historien om en traktor Publisert: 07.12.2015,  Sist endret: 07.12.2015

I dag vil jeg fortelle en liten historie. En liten glad traktorhistorie.

En historie om noen av dem som står bak resultatlister og ridestevner med all dens pomp og prakt, og reportasjer i massemedia og røde og blå ridejakker og pussede hester og premier og sløyfer. En liten historie om noen av dem som gjør alt dette mulig.

Det begynte en dag i høst.

Astrid ble syk og måtte på sykehus.

Med streng beskjed om ikke å gjøre noe som helst. Ikke en gang å lese.

Men hva med å tenke?

Det kan man jo i alle fall.

Og hva tenker man på?

På penger naturligvis. Penger til klubben.

Penger til dette evige sluk som er umulig å tette.

For alltid er det noe som mangler på Ryttergården.

Da kommer enda en tanke.

«Enn om vi startet et lotteri?»

Og da flere av jentene kom på besøk, slo tanken rot.

Slik hadde det seg at Astrid, Marie, Mia, Tone og Åse startet på sin tiggergang til firma og privatpersoner for å skaffe gevinster.

Siden ble det ordnet med loddbøker.

Og både store og små medlemmer solgte lodder så det dundret.

Her stopper historien for en stund, men vi finner den igjen på julefesten til Rogaland Rideklubb.

Der foregår trekningen.

Ikke fritt for at enkelte gevinster ble fulltreffere!

Hoppen Karina Søndergård fikk en TV-kanne, Keafer, Grand Danois, den eneste uten hår, vant hårpleie. Whisky og Sweety vant fruktkurv. Og schäferhunden Nero to julenisser.

jubileum_traktor 2 jubileum_traktor 3 jubileum_traktor 4

Så snakk om vellykket trekning!

Men så kommer vi til rosinen i pølsen.

En forskrekket og himmelfallen formann ble overrakt en sjekk på 21 000 kroner!

«Kjøp en traktor», sa jentene. «En traktor med tilbehør, som kan gjøre saker og ting på anlegget vårt. Våren er rett rundt hjørnet, og mye skal gjøres klart til utesesongen!»

Enig?

Er ikke dette en historie til å bli i godt humør av?

En liten historie, sikkert blant mange, som forteller om en del av ryttersporten som sjelden kommer frem.

Det finnes nemlig i forbundet vårt en masse mennesker som jobber hardt, som aldri får medalje eller sløyfer, som aldri kommer på premielisten. En takk til dem!

Traktoren?

Den står i dag på Ryttergården, pusset og nyskodd, med tilbehør, og ansvarshavende sjåfør, klar til å settes inn i aktiv tjeneste.

Arne Gytre, Rytterkontakt, nummer 2 1981

 

X