Nyheter

Hektisk stevneaktivitet Publisert: 10.04.2015,  Sist endret: 10.04.2015

Konkurranser var populære tiltak i forbundets første tid. Det ble arrangert adskillige stevner på 20-tallet, blant annet i Drammen, Hamar, Gardermoen, Bergen, Trondhjem og  Oslo.

 Norge rundt

I Bergen hadde deres ridehus i Nygaardsgaten blitt påbygget og reparert i 1918, og i 1926 ble det innkjøpt ridehester for elevridning for å få rideinteressen opp især blant byens ungdom. Dragonløytnant Gottenberg ble innhentet fra Oslo og ansatt som instruktør. Høsten 1928 overtok Sivert Ramsdal undervisningen, og Fritz Rieber foreslo å rekonstruere Bergens Rideklub for å få sporten inn i mer faste former, øke interessen og forbedre inntektene til ridehuset. Som sagt, så gjort, i 1929 ble Bergen Rideklubb rekonstruert, de arrangerte sitt første stevne samme år og kunne glede seg over økende antall medlemmer.

En av Bergen Rideklubs konkurranseryttere på 20-tallet, Ester Irgens med Ballette.

En av Bergen Rideklubs konkurranseryttere på 20-tallet, Ester Irgens med Ballette.

I Trondhjem falt rideinteressen på 20-tallet, til tross for at de arrangerte et vellykket privat stevne på Kongsgården i 1929. Her var det både kvadriljeoppvisning, sprang i klassene Lettere og Vanskeligere, parhoppning og revejakt.

På Hamar ble et andre oplandske rytterstevne avviklet i 1920, og i Drammen ble et landskappritt holdt høsten 1921. Igjen møtte publikum frem i store mengder, anført av kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav.

På Gardermoen ble adskillige sprangkonkurranser, feltritt og kappritt arrangert. 9. mars 1924 lå isen tykk nok på Frognerkilen til at De Norske Officerers Rideklub arrangerte kappritt  der. Drammensrytteren Thorleif Bache vant et flatløp på 1200 meter med hesten Baron, en sønn av fullblodshingsten Slipthrift som løpet Bache vant var oppkalt etter. Seieren kommer i et enda gyldnere lys ved det faktum at ekvipasjen vant etter å først ha ridd Baron fra Drammen og til Frognerkilen – og så red han samme veien hjem igjen. Kondisjonen må unektelig ha vært i boks!

Den seirende ekvipasjen fra DNORs flatløp på Frognerkilen 1924; Thorleif Bache og Baron.

Den seirende ekvipasjen fra DNORs flatløp på Frognerkilen 1924; Thorleif Bache og Baron.

Året etter, 22. mars 1925 dristet DNOR seg til å arrangere løp på isen på Bogstadvannet. To hekkeløp over henholdsvis 2000 og 2400 m ble arrangert i strålende solskinn – i tillegg til et jaktritt med et felt på 15 ryttere. 15. mars 1926 arrangerte samme klubb det tredje lengste ritt som hadde vært arrangert i landet. Deltagerne red 35 kilometer fra Røa til Bogstad-Sørkedalen-Røa-Grini mølle- Fossum-Listuen-Ek gård-Haslum-Ek- Grini- Røa. Igjen gikk Thorleif Bache til topps, denne gang på hesten Falken. Denne ekvipasjen skal i en periode ha innehatt en verdensrekord i distanseritt.

Ryttere som hevdet seg særskilt på denne tiden var blant andre Knut Gysler og Bjart Ording i sprang. På kvinnesiden hevdet fru Nikken Qvist seg både i sprang og dressur, Emilie Nordan likeså. Sistnevnte fikk som første kvinne og tredje nordmann ryttermerket i gull i 1937. I 1949 ble hun Nordisk mester i sprang for kvinner.

Frøken Emilie Nordan skulle bli en sentral skikkelse både som rytter og også dommer.

Frøken Emilie Nordan skulle bli en sentral skikkelse både som konkurranserytter og også som dommer.

 

Det tredje oplandske rytterstevne

Sprang og dressur-stevner ble i første rekke arrangert i Oslo-området, men i 1930 ble det for tredje gang arrangert stevne i Oppland 24. og 25. mai. Hamar dro til med et rytterstevne med begge grenene – og 2000 tilskuere strømmet til Domkirkeodden disse dagene.

Det tredje oplandske rytterstevnet ble avholdt delvis på et jorde på Domkirkeodden utenfor Hamar 24.-25. mai 1930.

Det tredje oplandske rytterstevnet ble avholdt delvis på et jorde på Domkirkeodden utenfor Hamar 24.-25. mai 1930.

Det samme jordet på Domkirkeorden - 85 år etter ridestevnet i 1930.

Det samme jordet på Domkirkeorden – 85 år etter ridestevnet i 1930.

Der deltok praktisk talt alt av landets aktive sportsryttere på den tiden – kun to ryttere var fra distriktet – pr.løitn. Henschien og hans kone, resten var fra Oslo. Fra Hærens rideskole deltok begge deres lærere samt fire elever med totalt 9 hester.

En tomt ble skilt ut fra Storhamar Gård i 1897 og man oppførte et ridehus på 55x20 meter. Fra 1902 ble dette remonte-etablissementet som stod ferdig og ble tatt i bruk av Oppland Dragonregiment i 1902. I 1930 red Lizzie Juel hesten Benue inn til en dressurseier i dette ridehuset som i dag huser Vernepliktsverkets sentraladministrasjon.

En tomt ble skilt ut fra Storhamar Gård på Domkirkeodden i 1897 til det militære og man oppførte blant annet et ridehus på 55×20 meter på eiendommen. Dette remonte-etablissementet  stod ferdig og ble tatt i bruk av Oppland Dragonregiment i 1902. I 1930 red Lizzie Juel hesten Benue inn til en dressurseier i dette ridehuset som i dag huser Vernepliktsverkets sentraladministrasjon.

Stevnet foregikk delvis ute og delvis inne – dressuren krevde en bedre utebane enn det som var tilgjengelig på det delvis utilsådde jordet på Domkirkeodden. Derfor gikk dressurklassene i det store ridehuset til Remonteavdelingen på Domkirkeodden. En av vinnerne av de de fire dressurklassene ble fru Lizzie Juul på Benue.

En av vinnerne på det oplandske stevnet i 1930 - Lizzie Juul og Benue tegnet av Annie Bruff.

En av vinnerne på det oplandske stevnet i 1930 – Lizzie Juul og Benue tegnet av Annie Bruff.

Andre ekvipasjer som viste sine ferdigheter på Domkirkeodden var pr.løitn. Eugen Johansen/Sorte Mand og pr.løitn. Arthur Quist/Primus. Quist vant også den høyeste sprangklassen med sin Hidalgo. Dette stevnet fikk forøvrig kjenne på værgudenes vrede ved en voldsomt tordenvær og påfølgende regnskyll, hvilket gjorde utebanen både bløt og tung. Men været var også til gavn for arrangøren Oplandske Ryttersportskomite (ved oberst Fogner, kjøbmann O. Sterud, fabrikkeier Einar Grill Fasting, disponent Chr. Platou og pr.løitn. Henschien) – de innkasserte en regnværsforsikring på hele 2000 kroner – hvilket i dag tilsvarer litt over 66 000 kroner! Solen kom frem igjen etter en drøy time – og de drøyt 2000 tilskuerne kunne så nyte god ridning resten av dagen!

 Dommerkritikk og litt mer anno 1928

At dressurdomere opplever et visst press er ikke et fenomen av ny dato. Dommerne som satt i enden av dressurbanene under NFVHs utstilling i 1928, de fikk til og med oppleve kritikk i norsk presse. Dette stevnet bød på hele 31 klasser, og Morgenposten hadde følgende kommentar når det gjaldt dressurdommerne – og ikke minst rytterne også: «Fagmenn som torsdag overvar de førsteprisridningklassersmønstring for dommerne kunde ikke undgå å legge merke til hvor unøiaktig deltagerne var med å holde seg innenfor den markerte ridebane hvor de forskjellige pliktøvelser skulde foregå. Likesom de delvis overså gjeldende bestemmelser for takt- og tempoforandringer. Men så gik det som en løpeild blant de rideinteresserte på Bislet, at den svenske dommer rittmester Kruckenberg stillet strenge krav på dette område, og torsdag ettermiddag og i går kunde man tydelig merke forandring. Deltagerne søkte mest mulig å holde sig til de markerte linjer og gjorde iallfall forsøk på større nøiaktighet likeoverfor de punkter hvor takt og tempo skulle forandres. Våre dommere har i så henseende, og også på andre områder, adskillig skyld på sig. Og det er kanskje ikke annet å vente all den stund dommeruttagningen foregår efter så eiendommelige prinsipper at man muligens oplever den dag, da prisridningsdommere blir hitkalt fra Norges landbrukshøiskole».

Dressurdommere - og også ryttere - fikk kritikk også i tidligere dager. Etter et stevne i  1928 var journalisten i Morgenposten ikke akkurat nådig. Kritikken gjaldt nok ikke disse tre - Lizzie Juul, Oscar Morgenstierne og Eugen Johansen som alle tre deltok i den høyeste dressurklassen.

Dressurdommere – og også ryttere – fikk kritikk også i tidligere dager. Etter et stevne i 1928 var journalisten i Morgenposten ikke akkurat nådig. Kritikken gjaldt nok ikke disse tre – Lizzie Juul, Oscar Morgenstierne og Eugen Johansen som alle tre deltok i den høyeste dressurklassen.

En av rytterne på dette stevnet var Emilie Nordan som tok en tredjepremie. Hennes oppvisning ble beskrevet slik: «Ryttersken er tilbøilig til skjev stilling tilhøire, som for en vesentlig del skyldes feilaktig håndstilling og tøileføring. Mindre god schenkelandvendelse. Det frie trav er ganske bra, likeså galopp, men ikke videre heldige parader. Denne rytteren skulle i 1949 bli nordisk mester i sprang for damer – og hun fikk som første kvinne og tredje nordmann – ryttermerket i gull i 1937.

(Innledningsbilde: Fra ridestevnet på Bislet 1928 – fra venstre: Arthur Quist, Emilie Nordan, Anna Margareta Platou, Else Møller, Solveig Gaarder, Thorvald Smedstad, Oscar Sandaas, Nikken Qvist, Harald Wellén, Bergljot Damm, Mette Aanensen, Valborg Nicolaysen, Theodor J. Vold)

 

X