Grener

Hva er sprang?

Foto: Roger Svalsrød

Foto: Roger Svalsrød

I en sprangkonkurranse skal hest og rytter (ekvipasje) i samarbeid settes på prøve under varierende forhold, på en bane med forskjellige typer hinder. Gjennom konkurransen skal hesten vise sin kapasitet, energi, forsiktighet, mot og lydighet. Rytterens hovedoppgave er å få frem det beste i hesten og i seg selv som rytter.

Eurosport har laget en god forklaring på hva det handler om: https://youtu.be/xEJb4hrOUgo

Konkurransen
Det konkurreres i Norge i klasser med hinderhøyde fra 50 cm til 160 cm. Det siste er Grand Prix nivå – som brukes i alle internasjonale mesterskap. I de fleste sprangkonkurranser er både ridefeilog tiden tellende for resultatet. Ridefeil kan være at hesten stopper foran hinderet og ikke hopper, at man river et element på et hinder, feilridninger eller overskridelse av tid.  Vinneren av en konkurranse er den ekvipasjen som gjennomfører rittet med færrest mulig feilpoeng og/eller raskest mulig tid, avhengig av bedømmelsesmetoden. Det er egne klasser for hester og ponnier i Norge. I de fleste konkurranser konkurrerer mann på tvers av alder.

 

Foto: Roger SvalsrødSprangbanen og banebyggeren
En sprangkonkurranse på Grand Prix/World Cup/Olympisk nivå inneholder som regel 12-14 hinder, (Inklusive kombinasjoner). Hinderhøydene ligger på 1,50 meter -1,60 meter.

Banen inneholder tekniske vanskeligheter som gjør at det alltid er få feilfrie ekvipasjer i forhold til antall startende. Banebyggerens oppgave er å bygge baner som inviterer til en god rytme dersom rytterne rir korrekt. Hinderoppbyggingen skal være innbydende og sikker for hestene, men samtidig estetisk for publikum og tv-seerne. Banebyggeren gir også utfordringer for å skille rytterne ridemessig, og ikke minst skille dem på hvem som har de mest lydige, spenstige og ridbare hestene. Avstandene mellom  hindrene er som oftest minst like vanskelig som hinderhøydene og lengdene.

De forskjellige hindertypene:
Rekk:
Et rettoppstående hinder der bommene er plassert horisontalt over hverandre.

Oxer: Et lengdesprang bestående av to elementer, som er rettoppstående i fronten med en bom i bakkant.

Trippelbar: Et lengdesprang bestående av tre elementer, lavest i forkant, høyest i bakkant.

Mur: Dette hinderet er designet slik at den ser ut som en naturlig mur.

To-kombinasjon: (Kalles også forenklet for kombinasjon): To hinder etter hverandre med oppmålt avstand med ett eller to galoppsteg mellom hvert hinder. Stiller store krav til hest og rytter.

Tre-kombinasjon: Tre hinder etter hverandre med oppmålt avstand med ett eller to galoppsteg mellom hvert hinder. Stiller enda større krav til hest og rytter.

Vanngrav og vannhinder: Åpen vanngrav er et lengdesprang, (4 meter) mens vannhinder er et vanlig hinder med vann under. Disse type hinder er vanlig i mesterskap og store nasjonale og internasjonale konkurranser.

Spesielle hinder
Hindrenes utforming kan være en vanskelighet i seg selv. Under Europamesterskapet i Mannheim 2007, var det blant annet et «delfinhinder» som flere av favorittene fikk problemer på, fordi hestene kikket mye og var skeptiske til dette uvanlige hinderet.
Slike hindertyper dukker ofte opp i internasjonale mesterskap, der vertsnasjonen bestiller spesialkonstruert hindermateriell laget/utformet relatert enbegivenhet, eller det kan være rent symbolsk.

Hvordan bedømmes feil?
Ved riv av hinder eller tramp i vanngraven pådrar ekvipasjen seg 4 feilpoeng.
Hvis hesten stopper foran hinderet og ikke hopper, også kalt vegring, pådrar ekvipasjen seg 4 feilpoeng.
Ved to vegringer blir ekvipasjen eliminert. (Tre på D-stevner og i egne unghestklasser)

Det er en makstid på gjennomføringen av banen. Overskridelse av denne i grunnomgangen medfører 1 feilpoeng per påbegynt fjerde sekund. I omhopping får man 1 feilpoeng per påbegynt sekund ved overskridelse av makstiden.
Ved fall/styrt av hest og/eller rytter blir ekvipasjen eliminert.
Rir rytteren feil bane blir ekvipasjen eliminert.

X