Nyheter

Endelig vant jeg – og det i Thomas Stang Michelets minneritt Publisert: 09.03.2015,  Sist endret: 09.03.2015

En strålende glad Anne-Cathrine Sellæg jublet over sin og hesten Primes seier i 1995. Norges Rytterforbunds medlemsblad Rytterkontakt forteller hvorfor i sin artikkel om feltrittstevnet på Gardermoen. Til 5 starter så langt det året hadde Anne-Cathrine ledet etter de to første delkonkurransene, så misset seieren etter terrenget. Men i dette feltrittstevnet en augustdag 1995 gikk terrengrittet bra også – og endelig vant hun. Men det var ikke et hvilket som helst ritt hun vant, det var Thomas Stang Michelets minneritt. Hva ligger så egentlig bak dette legendariske navnet?

 Soldat i hjerte og sjel

For å finne ut av bakgrunnen for Anne-Cathrines jubel den gang i 1995, må vi gå bakover i tid. Vi må også inn blant de militæres rekker. Thomas Stang Michelet var en kavalerist med liv og sjel. Han ble født i 1861 som eldste sønn av oberst i feltartilleriet, Georg O.v.B Michelet og hans kone Anna Beata Stang. Han var den beste på sitt kull på krigsskolen og ble sekondløytnant i kavaleribrigaden i 1881. Samtidig som han tok en meget god høyskoleeksamen gjennomgikk han kavaleriets rideskole – som ble avsluttet planmessig med et hekkeløp på Etterstad. Flere kappritt fulgte, og Thomas red med mot, iver og dristighet. Den unge Thomas fikk et lukrativt tilbud av sin ugifte onkel om å gå inn i hans store trelastforretning, men løytnanten takket nei – han var soldat!

Thomas Stang Michelets levde og åndet for ryttersporten. Hans gave på sitt dødsleie i Kairo 1885 har hatt stor betydning for norsk ryttersport.

Thomas Stang Michelets levde og åndet for ryttersporten. Hans gave på sitt dødsleie i Kairo 1885 har hatt stor betydning for norsk ryttersport.

 Et fatalt ritt blant beduinene

Dernest gikk ferden til England, så til Kairo der han gjennom Utenriksdepartementet søkte om å bli tatt opp i det engelske offiserskorpset. Stang Michelet ville nemlig delta i felttoget i Sudan. Mens han ventet på svaret, som skulle vise seg å være positivt, deltok den unge hesteelskeren i et flere dagers ritt i ørkenen sammen med beduinene. Han fikk solstikk og ble tatt til sykehus. Det skulle raskt vise seg at solstikk ikke var det eneste denne unge, vakre mannen hadde pådratt seg – han hadde også fått tyfus. Tre dager senere dør han, 3. april 1885.

 En gave i særklasse

Men selv om hans liv og gjerning ble kort, har denne løytnanten satt særlig spor i norsk ryttersport. Fra sitt dødsleie i Kairo testamenterte den 23 år gamle soldaten telegrafisk en gave til De Norske Officerers Rideklub. 20 000 kroner lød gaven på, en gave som sikret klubbens fremtid. 20 000 kroner i 1885 tilsvarer ca. 1,3 millioner kroner i dag… En del av pengene ble brukt til å sette opp Løytnant Ths. Stang Michelets Premie – et minneløp som på 1970-tallet var blitt til et feltritt også for sivile ryttere på Gardermoen. Rentene av denne summe gjorde at klubben kunne arrangere flere løp, gi flere og større premier og kanskje viktigst – sette opp en større pengepremie i Thomas Stang Michelets premie hvert år. Håpet om å vinne denne bragte mange edle og kostbare hester til landet. Dette hadde igjen som følge at økt interesse for kapprittsporten, bedre ridning, lengre løp, høyere hinder.

29. august 1886 gikk hans første minneritt av stabelen. Dette var da et distanseritt over 50 kilometer på Gardermoen.  Den første vinner av rittet ble løytnant Jensen med hesten Guladis e. Doberan. For det vant de 500 kroner og en sølvpokal.

 Leve ryttersporten

Tilbake i Norge etter unge Stang Michelets tragiske og altfor tidlige bortgang satt sorgtunge medsoldater og medryttere i DNOR. Klubbens stifter, H. Brock, holdt en minnetale om den unge rytteren, en tale som Thomas’ kullkamerater beskrev som en «tale ingen kunne ha gjort vakrere og mer kavaleristisk enn ham». Brock minnet dem om en begivenhet fra Napoleonskrigene, da en avdeling av keiserens husarer skulle over en elv. De ble tatt av den sterke strømmen og ført over en demning for å forsvinne i fossen. Idet husarene passerte demningen, svingte de sine luer og ropte: «Vive l’empereur!» (Leve keiseren!). Løytnant Thomas Stang Michelets telegram fra dødsleiet var et «Leve ryttersporten».

 Skal på plass igjen

Anne-Cathrine vant det legendariske rittet da det feiret 109 år. DNOR har fremdeles et fond ved navn Lieutnant Thomas Stang Michelet. Gjennom årene har det vært viktig for klubben å knytte det til en ridekonkurranse av sportslig god standard, i pakt med nasjonal og internasjonal utvikling. Første gang minnerittet ble arrangert var det som et distanseritt. Fra 1977 ble det landets hovedarrangement i feltritt. I 1986, året som markerte 100-års jubileet for gaven, ble det arrangert som et distanseritt der DNOR var medarrangør  sammen med Eidskog Ride- og kjøreklubb – Eidskogrittet. Vinneren det året, av klasse I – 80 km, ble Anette Haukås/Allanit fra Soør Rideklubb. Året etter ble minnerittet igjen viet grenen feltritt. Nå er det noen år siden sist rittet ble arrangert, men DNOR jobber for å få det på plass igjen – dette helt spesielle rittet til minne om en helt spesiell soldat.

Da minnerittet feiret 100 år ble det i stedet for feltritt arrangert innen distanse, som det første rittet i 1886. Vinner av Ths. Stang Michelet minneritt i 1986 - Eidskogrittet - ble Anette Haukås/Allanit.

Da minnerittet feiret 100 år ble det i stedet for feltritt arrangert innen distanse, som det første rittet i 1886. Vinner av Ths. Stang Michelet minneritt i 1986 – Eidskogrittet – ble Anette Haukås/Allanit.

Innledningsbilde: Anne-Cathrine Sellæg/Prime med vandrepokalen i sølv, tilegnet Thomas Stang Michelets minneritt. ( Foto: Anton Granhus)

(Kilder: D.N.O.R. Rytterkalender 1881-1934, Rytterkontakt, Skjoldulf P G Lihaug, Norsk Ryttersports Historie av Per Otto Borgen)
X