Nyheter

De første landsstevnene Publisert: 20.04.2015,  Sist endret: 20.04.2015

I kjølvannet av dannelsen av Norges Rytterforbund var det flere viktige oppgaver som opptok styrets engasjerte medlemmer. Konkurranser var her et viktig tema. De to første landsstevnene gikk av stabelen henholdsvis i Trondheim og Drammen.

 Samordning av regler

Konkurranseaspektet var viktig for ride-gründerne. Rundt om i landet hadde nivået på rytterne steget, og med det lysten til å prøve sine ferdigheter i konkurranser. Nettopp behovet for samordning i forbindelse med konkurranser og konkurranseregler var en av grunnene til at det ble opprettet et nasjonalt forbund. Derfor ble det ble jobbet iherdig med utarbeidelse av konkurranseregler og avholdelse av nasjonale ridestevner.

Stevner

Lysten til å konkurrere var stor blant rytterne som dannet grunnlaget for Norges Rytterforbund.

 Norges aller første landsstevne

Det første landsstevnet gikk av stabelen i Trondheim 3.-4. juni 1916. Forbundet skjelte til den andre store hesteforeningen i landet på den tiden, Norsk Forening til Hesteavlens Fremme, for utarbeidelsen av proposisjoner til stevnet. For første gang kunne det nydannende forbundet sende ut innbydelser til ridestevne. Hele 50 deltagere var med, av disse flere av de beste innen sporten sønnenfjelds, og tribunene på stevnestedet Kongsgården var fulle. 11 klasser ble arrangert denne deilige sommerdagen, i hovedsak innen sprang. Det var militæretaten som stilte Kongsgården til disposisjon for stevnet, og fra dette hold ble rytterfolket og dets publikum møtt med stor imøtekommenhet. Både militære og sivile deltok, og også kvinnelige ryttere var et naturlig innslag. H.M. Kongens Pokal var satt opp i klasse prisridning, datidens betegnelse på dressur. Denne gjeve pokalen ble vunnet av kaptein Falkenberg med hesten Hjørdis.

 Ros til Trondhjems Rideklub – og rytterne

Trondhjems Rideklubb høstet anerkjennelse i pressen for et vel gjennomført stevne og stevnet ble betegnet som et løft for hestesporten. I bladet «Sport» uttalte en skribent O.M. blant annet at «Trondhjems Rideklub har mer end ære av det løft den har tat til ridesportens fremme…Hindermateriellet var første klases og banen arrangert saaledes at man formelig hadde følelsen av at ride i et vakkert parkanlæg på bløt bund mellem grønne trær.»

Den samme O.M. beskrev også flere av deltagerne: «.. Av deltagerne fra Trøndelagen maa jeg først og fremst fremhæve løitnanterne Bjørnseth og Ræder. Den første er jo en fra vore sydlige breddegrader velkjendt concours hippique rytter, og fortsetter løitnant Røder som han har begyndt, vil han vistnok drive det vidt paa hinderbanen. Ogsaa hr. Karl Kindts præstation, at føre den glohete fuldblodshoppe Inadora over banen som han gjorde, fortjener al agtelse og paaskjønnelse.

At den gamle forbryder Ivanhoe (en hest – red.anm!) i den største sprangklasse slog løitnant Michelets hittil ubeseirede Dak var en overraskelse – ikke mindst for Ivanhoes rytter. Underofficerernes hoppning gik som vanlig med fart og liv, men de fleste av dem begikk de vanlige begynderfeil på hinderbanen: For lange tøiler og for lange bøiler med derav følgende ustø føring av hesten og nedriven av hinderne.

Det var derimot en ublandet fornøielse at se den maate hvorpaa damerne førte sine heste over hinderne. De kunde for den saks skyld gjerne tjene som mønster for mangen mandlig rytter. De fik nye hindere at passere hvoriblandt triple bar og murstensmur, koppelreck og lodret gjærde – alle av ganske respektabel høide. Bedst var det , at fru Bjørnseth bragte sin hest Emin, som er remont, så flot over banen. At hun vandt med Kim som jo er scenevant forbauset mindre, skjønt frøken Thorne paa Egil vistnok vilde blit en slem konkurrent, hvis Egil ikke hadde brutt ut av banen ved indgangen hvor de ventende heste øvet for stor tiltrekning paa den. Frøken Møller som red major Ramstads Janette gjorde et meget tiltalende indtryk i sadlen. Hun fulgte smidig med i springene, men hun kunde forkorte sine bøiler adskillig. Det vil uten tvil være nyttig for henne under fremtidige konkurrencer.»

Både Tronhjems Rideklub og ryttere fikk ros etter sin innsats under landsstevnet i 1917. Fru Bjørnseth var blant dem som fikk ubetinget ros i tidsskriftet "Sport".

Både Trondhjems Rideklub og rytterne som deltok fikk ros etter sin innsats under landsstevnet i 1916. Fru Bjørnseth var blant dem som fikk ubetinget ros i tidsskriftet “Sport”.

 Ny stevnesuksess i Drammen

Neste landsstevne fant sted på Marienlyst i Drammen i mars 1917. Dette var det første utendørs vintersprangstevnet i Norge – og det ble en suksess med nærmere 5000 tilskuere. Stevnet medførte at ryttersporten vant mange nye venner. Stevnet bød på både galoppløp, terrengritt, jaktritt og sprangridning i tre klasser. Det var egne klasser for menn og kvinner – og også inndelinger etter om man var militær eller sivil. Flere av landets beste hester og ryttere var med, og sportslig sett ble det vist mye god ridning, skjønt kombinasjonen skarp sol og hvit snø blendet både hester og ryttere og gjorde det vanskeligere å taksere. Vinner av klasse I, Prishoppning for Officerer og civile Herrer» ble godseier Westye P. Egeberg på sin 9 år gamle Njaal. I denne klassen skulle ekvipasjene over 12 hinder på opptil 1,10 m. I klasse II –prishoppning for civile herrer der banen bestod av 10 hinder med en makshøyde på 1,10 m, vant forstkandidat Henry Heiberg/Hedda. I denne klassen deltok også en av Drammens Rideklubs stiftere og en av medstifterne av forbundet; konsul Erik Bache. Med sin hest Oscar bød denne 64-åringen på en stilfull og freidig oppvisning, men noen riv underveis hindret premieplukking for denne lokale rytteren. I den tredje sprangklassen – prishoppning for damer – der det skulle hoppes 5 hinder med en makshøyde på 1 meter – vant Arendals-ekvipasjen Margit Thorne/Nora blant 7 deltagere.

Godseier Westye Egeberg var en av klassevinnerne i Drammen 1917.

Godseier Westye Egeberg var en av klassevinnerne i Drammen 1917.

Kun 4 av 16 meldte startet i terrengrittet. Vinneren av dette 4 kilometer lange rittet ble en ekvipasje som senere red OL, Knut Gysler/Emden.

Jaktrittet samlet derimot mange deltagere, med Erik Bache som master. Rytterfølget fulgte samme vei som under terrengrittet, og vel tilbake på Marienlyst ble følget sluppet fritt og det ble et par runder med vill jakt rundt banen. Vinner ble ingeniør Meyer/Ceasan.

jubileum_rute jaktritt Drammen 1917

Dette er ruten deltagerne i jaktrittet i Drammen 1917 fulgte. Gården Frydenhaug ser man den dag i dag – hovedhuset ligger tett inntil E-18 der broen over Drammen slutter på vestsiden av byen.

 

På tribunene langs ridebanen befant store og viktige navn seg, som Drammens ordfører grosserer Rømcke, Buskeruds amtmann Platou, sjefen for kavaleriet general Rye og ikke minst Idrettsforbundets president major Sverre. Pressen var møtt behørig frem, og også denne gangen kunne ridesporten glede seg over pressens bifall til et ridearrangement. I tillegg gikk stevnet med overskudd. Stevnet ble en ubetinget suksess, men det skulle bli året 1949 før Drammen igjen arrangerte et nasjonalt sprangstevne.

Innledningsbilde: Bildet er fra Trondhjems Rideklubs ridestevne 31. mai 1915 på Kongsgården. Senere samme år var Norges Rytterforbund et faktum, og to år senere arrangerte samme rideklubb landets aller første landsstevne.

Kilder: Norsk Ryttersports Historie av Per Otto Borgen, Kristiania Rideklub 1903-1928

 

X