Nyheter

800 år gammel rytterglede Publisert: 04.03.2015,  Sist endret: 04.03.2015

Kongespeilet er et av de mektigste norske verkene fra den norrøne perioden. I dette praktverket finner vi vår eldste rideinstruks. Teksten i Kongespeilet forteller oss at gleden over hesten og ridningen var like sentral da som nå.

Kongespeilet dateres til 1250-1260 og er skrevet som en instruks til sønnene til kong Magnus Lagabøte. Samtidig har teksten en allmenn hensikt, det sier forordet klart og tydelig. Forfatteren er trolig norsk, og språket kan tyde på at dennes opprinnelse er i Trøndelag.

Du vil elska den leiken

Hest og ridning vies plass i verket og det avsløres at mye av det vi er opptatt av den dag i dag var viktig også da, for nærmere 800 år siden: Forfatteren tar utgangspunkt i ryttergleden og går videre med både rideteori og hestevelferd:

«Um du fær lov hjå Kongen til å ganga ut og moroa deg, da skal du elska den leiken eg no vil gjera deg kunnig i.

Er du på ein stad der ein kan få rida på hestar og du sjølv hev hest, så stig på honom med tunge vapen, og tem deg til å sitja på hesten soleis som det er både fagrast og stødigast.

Ven foten din til å trysta fat i istiget med strake legger, og lat helen siga ein liten mun lenger ned enn tåi, utan so er at du treng å vara deg for støyt framentil. Ven deg kor som er til å sitja fast med di du tryster føtene innåt hesten.

Vend vinstre handi godt til å passe beislet og skjoldhandtaket, og den høgre til å stille spjotet godt til stikk, med di du hjelper til med heile brjostkrafti.

Liv brjostet og alle lemmene dine vel med ein skjold framfyre deg.

Ven din gode hest til å snu seg um i tanande, sprang, og hald honom i godt hold og rein. Sko honom godt og traust, og hyr honom elles ut med sterk og fager hestbunad».

Skjold og spjot er kanskje ikke så aktuelt i dag, men resten av det som står i Kongespeilet er nesten en oppskrift på en god dag for både deg og hesten din!

X