NRYF

Ryttertinget

Norges Rytterforbunds høyeste myndighet er Ryttertinget som avholdes hvert annet år, og hvor deltakerne er representanter fra rideklubber, rytterkretser, grenutvalg, samt øvrige utvalg og komiteer. Representanter fra klubbene våre og rytterkretsene har stemmerett, mens de øvrige har tale og forslagsrett.

Hva skjer på et Rytterting?

På Ryttertinget velges det styre og komiteer som skal lede forbundet kommende tingperiode, og det vedtas langtidsplaner og -budsjett som legger rammene for forbundets virksomhet framover.

Det tas beslutninger i lov- og regelspørsmål, og man behandler forslag som er kommet inn om ulike spørsmål av betydning for danseidretten.

Det er på forbundstinget man som medlemsklubb har muligheten til å være med på å påvirke fremtiden for Norges Rytterforbund og hvilke prioriteringer som skal gjøres.

Ryttertingets oppgaver er definert i NRYFs lov.

Hvem deltar på Ryttertinget?

På Ryttertinget kan følgende møte med stemmerett:

  • Norges Rytterforbunds styre (FS)
  • Representanter fra klubber etter følgende skala:
    • For medlemstall t.o.m. 100 – 1 representant
    • For medlemstall fra 101 t.o.m. 300 – 2 representanter
    • For medlemstall over 300 – 3 representanter (som er det høyeste antall representanter en klubb kan ha).
  • 1 representant for hver rytterkrets/rytterregion.

Representantene må være valgt på ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting, eller oppnevnt av styret etter fullmakt.

På Ryttertinget kan følgende møte uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde:

  • Lederne i de faglige utvalg/komiteer, evt. nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte.
  • Kontrollkomiteens medlemmer.
  • Valgkomiteens medlemmer.
  • Revisor.
  • Dersom det er valgt lovutvalg kan samtlige medlemmer møte med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets arbeidsområde på særforbundstinget.