Hestekunnskap

Inndeling av hester

Utviklingen til vår tids hest startet for omkring 50 millioner år siden. Urhesten som vandret på Jorden den gang var ikke høyere enn en rev, ca. 30 cm. Den hadde fire tær på forbena og tre på bakbena. Deretter utviklet hesten seg til den hesten vi kjenner i dag og som tilhører familien Equus, der vi også finner sebra, esel og halvesel.

For omkring 10.000 år siden fantes det villhester både i Europa og Nord-Asia. Alle villhester hørte opprinnelig til samme art. De var små, manen var opprettstående og de var gjerne blakke i fargen. Den eneste rasen som har overlevd til våre dager er przewalskihesten i Øst-Asia.

Allerede i antikken fantes det forskjellige hestetyper. Store og små, edle og robuste. Hesten deles inn i tre hovedgrupper; kaldblod, varmblod og ponnier, som videre deles inn i ulike raser. Det finnes mellom to og tre hundre kjente raser i verden. Alle med ulikt temperament og bruksområder. Hesten er et varmblodig dyr, som har med kroppstemperaturen å gjøre. Forskjellen mellom varm- og kaldblodshester har med type og temperament å gjøre, ikke med kroppstemperaturen.

KUNNSKAP_1
Kaldblodshest

Kaldblodshesten har en grov kroppsbygning. Den er rolig og har kraftige hår i manen, panneluggen og halen. Kaldblodshesten har også kraftig, beskyttende pels, hovskjegg, rundt høvene. Det finnes to norske kaldblodsraser; dølehesten og fjordhesten (fjordingen). Dølehesten er en arbeidsvillig trekkhest, svart, brun eller mørkebrun. En lettere type benyttes ofte som travhest. Fjordhesten, eller fjordingen, er en vestlandshest som er særlig utbredt i kyststrøkene på Vestlandet, men finnes i dag over hele landet. Fjordhesten er liten, nøysom og utholdende, oftest blakk av farge med en mørk stripe – ål – langs nakke (i manen) og rygg. I Sverige finnes den kjente gotlandsrussen (ponnirase), som er middels stor.

Varmblodshest

Varmblodshesten har en edlere kroppsbygning enn kaldblodshesten. Den har også et livligere temperament. Dette er hester som blant annet benyttes som ridehester, trav- og galopphester. Fullblods- og halvblodshester tilhører varmblodshestene. Visste du forresten at araberen bare har fem lendevirvler i stedet for seks, slik alle andre hesteraster normalt har? Dette gjør at araberhesten har en kort og sterk rygg.

Den engelske fullblodshesten er en egen rase, og er veddeløpshesten fremfor noen. Den stammer opprinnelig fra tre araberhingster som ble innført til England på 1600- og 1700-tallet. Fullblodshesten er slank og høybent. Til varmblodshestene hører også angloaraberen, som er en krysning mellom engelsk og arabisk fullblods. I gruppen halvblodshester finner vi de raser som opprinnelig har oppstått gjennom krysninger mellom fullblod og ikke-fullblod. Den norske og svenske halvblodshesten er egentlig ikke noen egen rase, men en krysning mellom flere ulike raser. Disse hestene har stor anvendelsesmulighet og egner seg godt både som rideskole- og konkurransehest.

Ponni

Alle hester til og med 148,0 cm i mankehøyde kalles ponnier. Ponnien deles inn i fire forskjellige kategorier utifra mankehøyde:

  • Kat 1 f.o.m. 140,1 t.o.m. 148,0 cm
  • Kat 2 f.o.m. 130,1 t.o.m. 140,0 cm
  • Kat 3 f.o.m. 107,1 t.o.m. 130,0 cm
  • Kat 4 t.o.m. 107,0 cm

I Norge har vi nordlandshest og fjordhest som ofte er innen kategorien ponni. Andre vanlig brukte ponniraser er bl.a. welsh, connemara, new forest og shetlandsponni. Gotlandsrussen er den eneste opprinnelige svenske ponnirasen.
KUNNSKAP_36

Det finnes egne konkurranser for ponni, og for å starte disse må ponnien måles av en godkjent ponnimåler.