Hestekunnskap

Fysiologi og anatomi

Vi trenger kunnskap om hestens anatomi og fysiologi for å gi hesten best mulig stell. Hesten hører til pattedyr, som igjen hører til virveldyr. Hestens anatomi og fysiologi følger det samme grunnplanet som hos andre pattedyr, inkludert mennesker. Hestens skjelett består av omtrent 230 knokler, og utgjør rundt 8% av hestens kroppsvekt. Skjelettet til hesten deles inn i hodeskallen, ryggsøylen med ribbein og brystbein, forlemmer og bekken med baklemmer. Skjelettet anlegges i brusk, som gradvis erstattes av ben i fosterlivet og under hestens vekst. Brusken beholdes bare i leddflatene, og i noen få andre steder.

Et ledd er tilsynelatende enkelt bygd opp, og består av to knokkelender som er dekket av leddbrusk, og omgitt av en leddkapsel. Vi har fire typer hovedledd: kuleledd, hengsleledd, dreieledd og glideledd. Ledd kan ta skade av for stor, men også for liten belastning. Leddbrusken utvides og forminskes under trykk. Brusktykkelsen varierer avhengig av kjønn, alder og trening av hesten.

En sene går fra en muskel, til et ben. Hesten har spesielt lange sener i beina, som gjør at framkneet og haseledd kan styre ledd og knokler nederst i hestebeinet. En sene tøyer seg når hesten er i bevegelse. Fra kneet og ned har ikke hesten muskler i beina, kun sener, bein og ligamenter. Sener og ligamentene er tilpasset slik at hesten bruker minimalt med energi når den hviler. Hestens sener er bindevevsstruktur.

Muskelceller skiller seg fra andre celler med evnen til å lede elektriske impulser og trekke seg sammen. Musklene utgjør omtrent 45 % av hestens kroppsvekt. Vi skiller mellom to hovedtyper av muskler: glatt muskulatur, og tverrstripet muskulatur. Den glatte muskulaturen er ikke viljestyrt og finnes i de indre organene. Den tverrstripede muskulaturen er viljestyrt og finnes i skjelett muskler.   Vi skiller også mellom tre muskeltyper: Muskeltype 1 har hesten omtrent 20 % av. Den er langsom og utholdende og har aerob forbrenning så den krever oksygen. Den gir god blodgjennomstrømning og tar energi fra fett. Type 2 har hesten omtrent 80 % av.  Type 2a er rask, ganske utholdende og tar energi fra glykogen. Denne muskeltypen kan være både aerob og anaerob forbrenning. Type 2b er veldig rask, men lite utholdende. Den har anaerob forbrenning, så den bruker ikke oksygen. Den får også energi fra glykogen.  De tre muskeltypene kan man påvirke ved trening.

KUNNSKAP_35

Huden spiller en viktig rolle, blant annet for hestens temperatur regulering. Den består av tre lag: underhuden, lærhuden og overhuden. Underhuden fester huden til underlaget, lærhuden har nerver, blodkar, svettekjertler, hår og talgkjertler. Overhuden har celler som er pigmentholdige, som gir huden farge. Huden skiller ut svette som inneholder salt og andre avfallstoffer. Den forhindrer også uttørking og beskytter mot bakterier og kjemiske stoffer. Hestens hud er veldig følsom, og reagerer ved smerte, temperaturendringer og ved berøring. Blodgjennomstrømmingen til hesten øker når det blir varmt, og minsker når det blir kaldt. Når hesten er svett etter en treningsøkt fordamper varme fra huden til hesten. Hvilken årstid det er og hvilken rase hesten er virker avgjørende for pelsens lengde. Den fungerer slik at hvis hesten fryser, så reiser pelsen seg ved hjelp av bitte små muskler, slik at det dannes varm luft mellom hårene og hesten holder seg varm.

Kretsløpet er hestens transport bedrift. Blodet er transportmediet, blodkarene er rørgatene, og hjertet er pumpesentralen. Kretsløpet består av to deler: det lille kretsløpet og det store kretsløpet. I det lille kretsløpet passerer blodet lungene, får tilført oksygen og renses for karbondioksid. I det store kretsløpet føres blodet med oksygen og næring til organene og fjerner karbondioksid og andre avfallstoffer.  Hestens kretsløp har mye større volum enn mengden av blod kan fylle. Reguleringsmekanismer endrer blodkarenes diameter, og åpner og lukker kapillærområder så blodet dirigeres dit det behøves mest.

Hestens luftveier består av en overkjeve, en nesehule, bihuler, svelgeområde, luftrør, bronkie, alvehole, høyre og venstre lunge og stupehode. Luftveienes oppgave er å gjøre luft tilgjengelig for cellenes mitokondrier. Hestens maksimale oksygen opptak er hele 2,6 ganger større enn det er på en okse av tilsvarende størrelse. Når hesten hviler trekker den pusten 12-20 ganger i minuttet. Når den puster trekker den inn 4-7 liter luft. Når hesten er i hardt arbeid kan den puste opp mot 180 ganger i minuttet, og trekker da inn opp mot 10-12 liter luft.