Hestekunnskap

Eksteriør

Eksteriøret, hvordan hesten er bygget, har stor betydning for hestens bruksegenskaper, og hvor lenge den holder. Nøyaktig hvordan en hest ser ut varierer fra rase til rase, og kommer an på hva hesten er avlet til og hva den er tenkt brukt til. Når du studerer hestenes eksteriør, blir det derfor enklere å forstå at ulike hesteraser og typer er avlet for, og best egnet til, ulike bruksområder. En dølahest med lang rygg, kraftig frampart og lavt ansatt hals vil for eksempel ha et utmerket eksteriør for å trekke tunge lass. Selv om den kan fungere fint som ridehest, vil den ikke ha forutsetninger for å klare de vanskeligste dressurøvelsene eller de høyeste hindrene.

Men uansett skal det i utgangspunktet være en korrekt bygget hest. At bena er rettstilte og den står jevnt og riktig på alle ben er en god begynnelse.

Benstilling

Normal benstilling betyr at dersom du trekker en strek gjennom benet fra toppen og ned, skal streken ligge nøyaktig i midten av benet hele veien. Da har hesten korrekte, rette ben. På samme måte skal bena være rette sett bakfra. Feil i benstillinger øker risikoen for feil belastning og dermed skader.

Eksempler på feilaktige benstillinger er: marktrang, tåtrang, tåvid, hjulbent og kuhaset.

Hestens grunngangarter er skritt (firetakt), trav (totakt) og galopp (tretakt). Skritt er den gangarten som er mest langsom, trav er litt raskere og galoppen er raskest. Islandshesten er en av rasene i verden som i tillegg har to ekstra gangarter, nemlig tølt og passgang.

Hvor høyt opp på hesten regnes hestens fot? På forbenet er det fra framkneet og nedover. På bakbena er det fra haseleddet og nedover. På forsiden av foten har du strekksener og på baksiden finnes bøyesener. Visste du at hestens steg deles i fire momenter? Det begynner med at foten settes ned, så følger den såkalte gjennomtrampingen, da belastes kode- og hovled. Deretter avlastes draktområdet i hoven og til slutt løftes hoven opp i luften og steget avsluttes med et svevemoment.