Informasjon om ponnier

Hva er en ponni?
Betegnelsen ponni (P) omfatter i reglementets forstand hester med mankehøyde (stangmål) t.o.m. 148,0 cm og som er reglementsmessig målt, har gyldig norsk målekort og er registrert som konkurranseponni. Begrepet ponni er kun aktuelt i forbindelse med ponnistevner eller ponniklasser.

Ponnikategorier:

  • Kat. 1 f.o.m. 140,1 t.o.m. 148,0 cm (målt 149,0 cm med sko)
  • Kat. 2 f.o.m. 130,1 t.o.m. 140,0 cm (målt 141,0 cm med sko)
  • Kat. 3 f.o.m. 107,1 t.o.m. 130,0 cm (målt 131,0 cm med sko)

Les mer om ponnimåling her

Tillegg 2 (hentet fra KR I) – Bestemmelser om konkurranseponnier og ponnimåling

1. Generelt
Ponniridning er etablert som egen kategori for å gi et særlig tilbud til barn og ungdom på «små hester». Hensikten er videre at deltagerne gjennom denne kategorien tidligere kan få konkurranseerfaring med sikte på senere overgang til «stor hest». Disse bestemmelser gir anvisninger om hva som skal gjelde spesielt for ponniklasser/-stevner utover KR I og grenreglementene.

2. Ponni er definert i KR I, § 123.

3. Ponnirytter er definert i KR I, § 122.3. Om startforbud for tung eller for stor ponnirytter, se § 122.9.

4. Utstyr og antrekk
Det er ingen spesialregler for ponni eller ponnirytter med unntak av bestemmelser for sporer, se KR I § 135, og bisling, se KR II § 225, KR IV § 426.2 og KR V § 526. OBS – På konkurranseområdet skal sikkerhetshjelm av godkjent type alltid bæres av den som rir. Se § 135.2 og nærmere bestemmelser i grenreglementene.

5. Målereglement for konkurranseponnier

a) Konkurranseponni med rytter med norsk rytterlisens skal ha norsk målekort. FEI-målekort med sluttmåling, som er utstedt i Norge og var gyldig i hht. FEIs regelverk inntil 01.01.07, godtas på lik linje med norsk målekort for ponni kat. 1. Ponni som er født i 1997 eller tidligere og er sluttmålt etter det gjeldende reglement på det aktuelle tidspunkt, godkjennes som sluttmålt. Målekortet er fortsatt gyldig. Ponni med rytter fra Finland, Sverige eller Danmark kan starte på norske nasjonale stevner med det aktuelle lands målekort. For deltakelse i internasjonale stevner gjelder FEIs bestemmelser for ponnimåling.

b) Mankehøyden skal måles årlig på ponni som skal delta i ponnistevne/ponniklasse til og med det året ponnien fyller 8 år. Ponnien skal måles før første gang den starter på et stevne det aktuelle kalenderår. Ponni som har gjennomgått operasjon i manken som endrer mankens øvre kontur, kan ikke måles. Ponni som er operert før sluttmåling, blir dermed ikke lenger godkjent som ponni. Ponni som er operert etter sluttmåling, beholder sin ponnistatus, forutsatt at måledokumentene finnes i orden.

c) Målingen skal foretas av en veterinær med autorisasjon fra NRYF som ponnimåler. Autorisasjon av ponnimålerveterinærer følger de generelle bestemmelser i KR I Tillegg 5.1. NRYF setter hvert år opp en liste over godkjente ponnimålerveterinærer. Ingen kan måle en ponni som tilhører en selv eller nærmeste familie.

d) Ponni som skal måles, må ha ferdig utfylt hestepass (§ 134). Måleresultatet føres inn i hestepasset eller tilleggsdokument utstedt av NRYF (§ 134) og underskrives av måleveterinæren. Høyden oppgis som lik eller innenfor grensene for den aktuelle ponnikategori. Måledokumentet sendes så til NRYF for registrering, signatur og stempling. Måledokumentet er ikke gyldig før måleavgiften er betalt.

e) Måleavgiften fastsettes hvert år av NRYF og offentliggjøres i NRYFs informasjonsorganer. Ved samtidig utstedelse av hestelisens og registrering av ponnimåling måling betales bare for hestelisensen. Veterinærens honorar kommer i tillegg.

f) Gjennomføring av målingen:
1. Den som fremstiller ponnien for måling, skal sørge for at det er til rådighet et område på minst 1 x 3 m med plant og jevnt underlag. Underlaget skal være så hardt at hoven ikke gir avtrykk.
2. Ponnien skal ha anledning til å roe seg før målingen. Den som fremstiller ponnien for må-ling, skal så langt mulig sørge for at måleplassen er uten forstyrrelser eller annet som kan uroe ponnien.
3. Det er eierens ansvar og interesse å sørge for at ponnien er grei å håndtere, aksepterer målestaven og kan godkjennes for måling.
4. Ponnien kan måles helt uten sko eller med alle 4 sko på. Hvis ponnien er uskodd, skal høvene være korrekt beskåret med hovveggen i nivå med sålens bærerand. Hvis ponnien er skodd, trekkes 1 cm fra målt mankehøyde.
5. Veterinæren skal kontrollere ponniens identitet mot hestepasset, at den er korrekt beskåret og eventuelt korrekt skodd, at den er frisk og ikke synlig påvirket av beroligende eller avslappende midler.
6. Ponnien skal stilles opp med vekten på alle 4 ben. Forbena skal være parallelle og loddrette. Bakbena skal være så loddrette som mulig med høyst 15 cm avstand i lengderetning mellom tåspissene på bakhøvene. Ponnien skal holde hodet i en naturlig løftet stilling.
7. Høyden måles på mankens høyeste punkt, som om nødvendig identifiseres med fingrene og merkes før målingen.
8. Det skal kun anvendes måleutstyr som er godkjent av NRYF.
9. Hvis ponnimåleren finner at ponnien ikke er rolig nok eller ikke lar seg stille korrekt opp til måling, eller at forholdene på eller rundt måleplassen ikke er akseptable, skal ponnien avvi-ses. Hvis veterinæren ikke kan godkjenne ponniens identitet, helsestatus eller beskjæring/skoing eller hvis han finner tegn til påvirkning av avslappende eller beroligende midler, skal den likeledes avvises. Disse avgjørelsene kan ikke overklages.

7. Stevnemåling
Utgår.

8. Kontrollmåling
Norges Rytterforbund kan foreta kontrollmåling dersom NRYF har grunn til å tro at en ponni er for høy. Kontrollmåling kan besluttes av NRYFs øverste administrative leder for sport i samråd med NRYFs Kontaktveterinær.
Kontrollmålingen skal utføres av to godkjente ponnimålerveterinær i hht KR I Tillegg 2 pkt 5. Grensene angitt i KR I § 123.1 gjelder. Ponnimåleveterinærene som skal utføre kontrollmålingen, oppnevnes av NRYFs Kontaktveterinær og kan ikke ha målt ponnien tidligere.
Resultatet skal føres inn i målekortet og påføres ”kontrollmåling”. Målekortet skal sendes inn til NRYF for registrering.

Dersom kontrollmåling viser at ponnien er høyere enn øvre grense for kategorien den er plassert i, blir eventuelle resultater strøket fra deltagelse i ponniklasser i feil kategori fra det tidspunkt eier ble gjort kjent med at kontrollmåling ville bli foretatt.
Resultatet av en kontrollmåling kan ikke overklages. For ponnier under 8 år er kontrollmålingen endelig frem til neste års ordinære måling. For sluttmålte ponnier (8 år og eldre) er kontrollmålingen endelig.
Utgiftene til kontrollmålingen betales av NRYF. Dersom ponnien finnes for høy til å regnes som ponni kat 1, kan NRYF kreve utgiftene tilbake av ponniens eier.

 

Se artikkel om ponnimåling fra Hestesport: