Norges Rytterforbund > Marked / Presse > Rytterprofiler

Jeg har vært med i distansemiljøet nesten helt siden starten i Norge. Debuten ble fem mil på Eidskogrittet i 1986 med min daværende hest, Silverlea Sunshine. Hun var Araber/New Forest og klarte utfordringen med glans. Det ble andreplass, og interessen for distanse gikk fre nysgjerrighet til entusiasme. Jeg husker godt veterinæren på rittet den gang, det var Hallvard Sommerseth. Det har blitt mange stevner opp gjennom årene med flere hester. Og så utrolig mange flotte mennesker man blir kjent med gjennom sporten. Gledene har vært utrolig mange og nedturene har man lært at hører med fra tid til annen. Har opplevd gleden ved å vinne NM, fått anledning til å være chef d'equipe en rekke ganger ved store mesterskap over store deler av verden. Er dommer både nasjonalt og internasjonalt, også dette gir store opplevelser fra en annen side av sporten. En rekke stevnearrangement har det blitt, liker veldig godt alle sidene av grenen. Har vært medlem av GU i flere omganger. Helt i begynnelsen som rytterrepresentant, etter hvert som leder og landslagsansvarlig.

Bor nær Gardermoen på småbruk med samboer Klaus. Per i dag har jeg fem araberhester, de er som potetgull - vanskelig å nøye seg med bare en. Bestgående per i dag er Akacia (1997 Araberhoppe) født i Russland. Kom til Norge via Polen hvor hun både har gått i galoppen og fått føll. Har hatt Akacia siden våren 2008, det første året på lån fra Lars Øyvind Brekke. I en tid med store utfordringer på hestesiden er det fantastisk hvilke gode distansevenner som finnes. De øvrige hestene er Wilma (1999 Araberhoppe), som ble klart med sin CEI* kvalifisering i løpet av fjoråret, veldig gøy etter sykdomsopphold. Bumar (1999 Araberhingst) fullførte opptil 80km, men har deler av sommeren vært opptatt med damebesøk. Både Wilma og Bumar planlegges ut på 120km i 2010. Atletico lovte særdeles bra i begynnelsen av sesongen, men et uhell i luftegården på vårparten satte en effektiv stopper for det. Er i gang med trening igjen. Den femte er Sandra (1999 Hoppe) og søster til Wilma. Ellers så ryktes det at hest nummer seks er på vei i nær fremtid, den kan bli virkelig spennende.

Akacia og jeg startet bare en gang første sesongen da det var flere ting som måtte på plass. Hun vant lett, men jeg valgte å trene og bygge henne opp hjemme resten av sesongen. Jobbet mye med optimal fóring, begynte å ri henne i dressur og så etter hvert veldig gode resultater av det. Langsiktighet er en av mine absolutte kjepphester - skynd deg langsomt! Sesongen 2009 hadde jeg bestemt meg for at hun skulle matches relativt rolig for å få positiv stevneerfaring. Allerede i februar og mars var vi i gang med clear round klasser noe hun tok fint i kulda. I begynnelsen av mai ble det debut på 85km på Hadeland. Hesten fungerte godt. Deretter ble det 60km i Rendalen, dessverre ble 80km klassen avlyst og vi mistet muligheten for å samle Hestesportcup-poeng ved den anledningen. Akacia gjorde jobben glimrende og vant enkelt. I sommerens heteste periode ble det tur til Gyland og en ny 80km. Hesten var i god utvikling og vant igjen etter en overbevisende sluttspurt. Neste stevne ble NM i Sigdal, telte litt på knappene og bestemte oss for å debutere på 120km i det som kanskje er Norges tøffeste løype. Hang godt med på 1.etappe, men litt mye tid i pulsen gjorde at vi slapp taket frem til de øvrige. Akacia viste nok en gang at hun kan jobben og ble godkjent med A på alt med unntak av tarmlyder i mål. I september ble det nok en 120km, denne gang i Aurskog. Fremgangen fortsatte og vi kunne notere vel gjennomført på drøye 15km/t snitthastighet og knepent slått i sluttspurten av Tove Rognstad/Itz Alexia. I rytterens jakt på kilometer gikk Akacia til slutt en 40km tidlig i oktober. Akacia ble med dette nr 3 i Senior Championatet, nr 3 i Hestesportcup'n og i tillegg den hesten med nest flest godkjente konkurransekilometer totalt.