GLOBAL DRESSAGE FORUM 2010.
10 års jubileet for Global Dressage Forum ble avholdt 25 -26 Oktober i Hooge Mierde, Holland på anlegget til Familien Bartels. Dressur sporten er i sterk fremgang over hele verden og deltakerne var som i alle år fra flere kontinenter av kloden. Språket som blir ført er engelsk, den rusiske delegasjonen, som var stor denne gangen, hadde med seg egen tolk.
Frank Kemperman, formann i FEI ´s Dressur Komitee er den personen som har som hoved oppgave å selge sporten vår på best mulig måte. Noen av hans forslag blir godt mottatt, andre er ikke så populær. Han ønsker til stadighet å korte ned tiden for de enkelte programmene slik at vi skal få mer sendetid på tv og få flere startende i for eksempel Grand Prix Special. Utøverne av sporten ønsker ikke dette fordi de er redd for å miste klarheten og kvaliteten av sporten vår. En av hans filosofier er at man må hele tiden forandre seg for å kunne overleve i dagens samfunn en tanke som er vanskelig å selge til dressur entusiaster. Sporten trenger stjerner for å komme videre og dette gjelder for alle nasjonale forbund. Utviklingen i Nederland har mye med Anky´s meritter å gjøre.
Vår Trond Asmyr, som er direktør i FEI med ansvar for dressur og para sporten arbeider mye sammen med Kemperman. Han la frem en tydelig og lett forståelig presentasjon på det arbeidet som har blitt gjort det siste året og hva planen er for fremtiden. Utdannelse er et av hjerte stykkene i fremtidig arbeid. Dommerkurs med nye strukturer som er lik over hele verden, mindre deltaker grupper der mer kvalitet kommer frem, to stjerners nivå for dommere som ikke har Grand Prix ryttere i landet sitt, men er klar for å dømme opp til Inter I nivå. Forslag er blitt lagt frem om oppfrisknings kurs for dommere hvert tredje år for å få beholde lisensen. Logbok føring er også en ide der det blir ført inn når, hvor, ved hvilken bokstav ble dømt og på hvilket nivå klassen var. Det er også svært viktig at dommeren bli respekter for sitt arbeid og FEI`s Task group legger inn mye energi for å få dette på plass. 2010 har det vært et prøveår der flere nye ting har blitt testet. Stevner med 7 dommere viser seg å gi et bedre resultat, dette er noe som bare vil gjelde i store Mesterskap hvis det blir tatt opp som ny regel. Halve karakterer gir mer presis dømming og det har vist seg at slutt karakteren går noe opp. Hvis dette blir innført vil det gjelde på alle nivåer. Deling av bedømmelsen i kür, en gruppe det tekniske, en gruppe det kunstneriske var noe som ikke virket. Verdens Cupen har funnet en ny sponsor ”Reem Accra”, for 2010 / 2011 sesongen. Ett nytt mål er å få startet en type serie som nasjons hoppingen innen sprang, noe som går gjennom sommer halvåret. Utdannelsen av Stewarder har også fått mye fokus i året som heller mot slutten, dette hadde Jacques van Daele et innlegg om senere på dagen.
Kyra Kyrklund som er rytternes representant kommenterte det første innlegg. Rytterne er ikke misfornøyd med dommerne og deres arbeid. Det som er problemet er systemet de må dømme etter. På Forumet denne gangen var det nesten ingen dommere tilsted, de føler seg kritisert og uthengt i media. Alle utøver skal være klar over at dommerne gjør denne jobben etter beste evne for nesten ingen lønn på fritiden sin.
Jonny Hilberath fra Tyskland er et kjent navn innen sporten for insidere. Han er co trener for sitt hjemland og har selv trent og ridd mange hester opp til Grand Prix nivå. Til stadighet bringer han nye rytter fra forskjellige nasjoner inn i dressur sporten. Han kommer fra en familie som ikke drev med hester. Voltige, sprang ridning og senere yrkes rytter i en salgs stall har gjort ham til det han er i dag. ” Learning by doing tar tid og det tar enda lengre tid å finne ut at du gjør eller har gjort noe feil”. Han prøver i dag å veilede sine elever slik at de fortere kan finne den rette veien til god ridning. På forumet underviste han tre hollandske ryttere som han hadde truffet for første gang dagen i forveien. Hilberath var svært opptatt av å lage en fin atmosfære mellom rytteren og hesten slik at begge var åpen for læring noe som skjer når begge individer har fått organisert seg selv. Riktig valg av tempo gjør alt utslag på balansen i hesten noe om er grunnleggende viktig. I det løsgjørende arbeider likte han å se sjenkelvikning i lett ridning, en fin måte å introdusere hjelperne til hesten på. Galopp – trav – galopp overganger hjelper for kommunikasjonen mellom rytter og hest og varmer fint rygg musklene på begge to. Første hesten var bare 5 års og til tider litt redd for omgivelsene. ” Vi klarer det sammen” Innvendig sjenkel ved gjorden, til utvendig tøyle, klappe med innvendig hånd på halsen. Utvendig tøyle er ansvarlig for tempo du ønsker å ri. ” Speed control” . Unghester må lære å få et godt selvbilde slik at de en dag kan vise sitt fulle potensial. Han divise er at ofte er det bedre å spørre om mindre enn å tvinge igjennom mer. Hvis hesten er usikker, pust ut og behold roen. Ri overganger men ta deg tid til hver enkelt av dem. Neste elev red en 8 åring som til tider ble trang i halsen og dermed vanskelig i forbindelsen. Hesten hadde et noe tregt bevegelses mønster som antakeligvis kom av anspenthet. Rytteren fikk beskjed om å gi hesten litt lengre tøyle og fokusere mer på hva hun gjorde med vekt og sjenkel hjelperne sine. ” Ta tempoet litt tilbake slik at den får tid til å svinge bakbena inn under seg og åpne ryggen sin. ” Viktig for ham var forståelsen for at rolig ikke betyr saktere / tregere men sportslig, elastisk fremdrift i bevegelsene. Siste rytter var en gjest fra Belgia. Hennes hingst var flott, men noe sterk i forbindelsen. Hillberath kommenterte dette ganske enket ” Hode faller ikke av om du går frem med hånden, klapp ham på halsen”. Hans erfaring med hingster er at de er som mannfolk flest, de liker ikke for mye press. Han var ganske opptatt av å bruke hestens energi på en god måte. ” Hvis trave / galoppen har dårlig kvalitet så prøv å forandre på det istedenfor å fortsett runde etter runde, det gir ingen avkastning.” I podiums diskusjonen som alltid finner sted etter et innlegg forklarte HIlberath at han tidligere i sin karriere prøvde å forandre alt i løpet av 5 minutter. Dette virket selvfølgelig ikke og eleven mistet selvbilde noe som førte til dårlige timer. Nå går han frem steg etter steg - ting tar tid å lære for både hest og rytter. Begge må være avslappet i hjerne slik at de kan føle og forstå det som skjer seg imellom. Hans utståling var positiv og heste vennlig noe som gjorde hans trener time en opplevelse å følge.
Jacques van Daele´s innlegg handlet om stewardens oppgave i praksis. Han arbeidet tidligere ved det Belgiske polit og hans foredrag betonte han som om det skulle være en krimi vi fulgte med på, veldig morsom. Tidligere ble ofte stewarden behandlet som en forbryter, ingen likte deg og du ble behandlet som en type ” underdog” .Heldigvis er det nå kommet konkrete regler som hjelper dem å passe på hestens velferd og dermed sportens framtid. Dette året er det blitt brukt mye energi på utdannelse og opplysning av hva deres oppgave består i. Han mener 93 % av samtalene på avridnings banen mellom rytter, trener og steward forgår gjennom kropps språk. De er tilstede og følger med i hva som foregår, hvis det er nødvendig å kommentere noe skal dette helst skje på en rolig fornuftig måte fra alle parter. Eksempler han kom fram med var at du har lov å varme opp hesten din i opp til en klokke time + den tiden du gir hesten skritte pauser. Hvis du ønsker å ri etter du har startet kan du ri i ca.10 minutter men du har ikke lov til å straff hesten. For stewardene er det selvfølgelig enklere å jobbe utenbys enn på et lokalt stevne der alle kjenner alle. Chef Stewardene har hatt litt av en jobb dette året ettersom de mer uerfarne stewardene ønsker å ha vedkommende tilstede hele tiden slik at de blir trygge og har noen som støtter dem i deres avgjørelser. Mye arbeid har vært gjort og deres oppgave innen sporten er svært viktig innen dyrevelferd og hvordan sporten oppleves av utenforstående.
Jean Francois Pignon fra Frankrike er stor favoritten innen alle hesteshow i verden. Hans frihets dressur med sine skimler får alle til å trekke på smilebåndet og undre seg over hvordan det er mulig. Første gang Richard Davidsen møtte ham var i Paris klokken 8.30 om morgenen i rush trafikken, Jean Francois var på vei inn til arenaen med sine hester – løs selvfølgelig, uten en eneste grime! Han og hestene stoppet på de forskjellige lyskryssene og gikk over som folk flest når det ble grønt. Han viste oss først en kort film fra Normandie der han arbeider med hestene ute på stranden i sand dynene. Helt fantastisk og virkelig frihets dressur. Filmen ligger ute for salg sammen med bøkene hans. Denne kvelden hadde han tatt med 4 hester og en shetlandsponni, alle hopper. Jobben gjør hoppene bedre ettersom de i naturen lever i grupper. Det hele handler om oppdragelse røpte han etter showet. Forskjellen til hvordan du burde omgås dine barn er relativ liten. Det må være jensidig respekt tilstede, mye ros og menneskene må lære hestens kropps språk. Han gav dem aldri godbiter underveis ettersom ”hingsten” i følget alltid spiste maten sin i fred uten å dele med noen. Han var usedvanlig flink i å bruke øyekontakt eller snu seg vekk for å gi hesten ” fri”. Han berørte ofte hestens ansikt men var forsiktig med å berøre brystkassen ettersom den inneholder så mange forskjellige punkter som hesten kan reagere på. Han tilbringer all sin tid med hestene og gjør alt arbeid selv, egentlig arbeider han som en gjeter. Veien dit han er nå med sine hester tar mange års arbeid og jeg tror man må gå en del år i lære hos ham for å forstå hele trenings opplegget hans.
Tirsdag morgen var det tid for spørsmål og svar på hva som bør bedres og kanskje forandres på innen sporten vår. Inga Wolfram kom med et interessant innslag sett på fra en psykologs syns vinkel. Tre korte filmer var blitt laget av hvordan tre personer med sine pupiller følger et dressur program. Vi skulle i etterkant si hvilken rolle de tre hadde. Heldigvis kjente jeg igjen trenerens øye med en gang. De andre to, rytteren og dommeren tok jeg feil av. Dommeren hadde et mye mer helhetsbild av ekvipagen mens de andre to var mer opptatt av detaljer. Hun fortalte oss mye om hvordan dommere ubevisst blir påvirket i deres bedømmelser og hvor vanskelig det er å komme bort ifra dette. Mennesker er som andre dyr de liker å være i grupper og hvis du skiller deg for mye ut hører du ikke til. Første startene i klassen er vitenskapelig blitt bevisst ingen fordel, senere i klassen sitter poengene løsere. I dag er startlisten på de større stevnen slik at de med flest poeng i verdens rankingen får starte sist, dette bør forandres på. Kanskje anonym dømming kan brukes slik at den enkelte tør å skille seg ut? Halve karakterer er nok på vei inn og dette vil gi dommerne et bedre redskap å arbeide med. David Stockland har sett på ikke mindre enn 18.000 CDI nivå bedømmelser . Det viser seg at størst sprik i bedømmelsen av øvelser ligger i holt , rygging og karakter for samlet skritt. Ønsket som ble fremmet av ryttere og trener var at FEI skulle bestemme hvem som skal dømme på de forskjellige stevner. Slik det er i dag er det arrangørene som fastsetter dette noe som kan medføre press på den enkelte dommer. Stor enighet var det om at det ikke er noen dårlig dommere vi har, men at systemet de må bedømme etter trenger forandring slik at deres fag kunnskap kommer mer til sin rette.
Under årets seminar ble deltakerne som neste delt i tre grupper slik at de neste foredragene fikk en mer personlig atmosfære. I min gruppe fikk vi en presentasjon av en ”flexchair” veldig lik fjorårets ”balimostol” fra Eckert Meyners. Forskjellen var bare at bevegelsen i bekkenet ble vist på en computer noe som igjen viste hvor lite som skal til for å forandre beskjeden vi som ryttere gir til hesten gjennom våre vekthjelpere.
Hovsmeden Rob Renirie var blitt bedt tilbake ettersom hans innlegg i fjor var svært bra. Denne gangen snakket han mye om hvor viktig det er med beskjæringen av hoven før skoen kommer på. Helhetsbilde av hesten og dens ben stilling har all betydning for hvordan arbeidet skal gjøres. Avlere som sparer på smeden i hestens unge alder må ofte bote med lavere salgs pris fordi ben stillingen er dårlig. For å kunne gjøre en god jobb må smeden se hesten i bevegelse, minimum i skritt. Alle hester er forskjellig og beveger seg på sin egen måte og dette må tas hensyn til. Skoen skal følge kronrandens form og gi litt ekstra plass slik at hoven kan arbeide, bakskoen bør ikke være alt for lange men lange nok til å hjelpe bærekraften i benet. Er de unaturlig lange kan dette påvirke travøkningene. I enkelte tilfeller kan det være til stor hjelp å ta en røntgen bild av benets stilling og hvordan hovbenet henger i hovkapselen slik at smeden bedre kan gjøre sin jobb. Små tynne sømmer gjør mindre skade på hornet, besøk av smeden hver 6 uke gjør at omstillingen i foten blir mindre og faren for skader innskrenkes. I feltritt er det en fordel med sko som er ”uthullet” de griper bedre tak i bakken, men han advarte mot dette i dressur ettersom hesten bli hengende fast i bakken og lett kan få en dårlig belastning av leddene. Hvis smeden varm skor skal jernet bare vær litt varm slik at den bare svir av små ujevnheter i hornet etter beskjæring, side kappene skal festes mykt og sømmene ikke dras for fast. Hesten skal føle seg vel i sine nye sko fra første øyeblikk den får de på.
Craeme Cook er direktør for FEI´s veterinær avdeling i Lousanne. Hans oppgave var å opplyse oss om hvilken arbeid som foregår og hvilke planer som er under utarbeidelse innen dette området. Pr dags dato finns det kun 5 laboratorier i verden som er godkjent av FEI for å analysere prøver som blir innsendt. Sporten vår har over de siste 10 årene hatt en stigning på 300%, her menes ridestevner. Under WEG var det 1200 journalister, 3oo fotografer tilstede og 460 millioner tilskuere som fulgte med på TV. Sporten er veldig populær og hestens velferd er i høysete. WADA World Anti Doping Association laget for noen år tilbake en medikamentliste der alle produkter på markede ble ført opp og deres posisjon i forhold til doping. Dette arbeidet holder FEI på med nå innen behandling av hest, listene er tilgjengelige men ikke helt komplett enda. En risiko faktor som utøvere må være klar over er bruken av ”rene” menneske medisiner på hestene, disse kan slå ut positivt i doping prøve på hest. I dag er det påbudt med ” Interim Declaration of medicinal treatments” i alle hestepass. Dette er en kontroll over all behandling hesten har hatt i den siste tid med signatur av behandlende dyrlege. FEI har laget app´s til iphone som kan lastes ned på App Store her kan man i dag gå inn og se etter om medisinen man ønsker å bruke er oppført som doping eller ikke. Hvis du er på et FEI ridestevne og hesten din må behandles må dette skje i en egen boks avsatt til dette. For mer informasjon kan man gå inn på feicleansport.org
Siste programpost på GDF dette året var møte med Edward Gal og en demonstrasjon av hvordan han trener hestene sine. Moorlands Totilas var blitt hentet av Schockemöhle dagen før så det var fint at Richard Davison å intervjue Edward på en sensibel måte. Edward kommer fra en familie uten bakgrunn fra heste miljøet, han mistet sin far når han var 6 år gammel og han har en bror som er 4 år eldre. Hans mor er svært stolt av ham og følger med på noen stevner. Når han var 14 år arvet han noen ride timer av en venninne på rideskolen. Første timen stod ponnien for det meste helt stille inn i et hjørne med ham og han likte med en gang ”dette med ridning”. Inntil han var 22 år dreiet livet hans seg mye om ridning, festing og alt som kan være artig å ha opplevd. I dag kaller han seg selv en ganske kjedelig person, drikker ikke, røyker ikke og legger seg i ti tiden. Han trives best når han rir selv om formiddagen, om ettermiddagen underviser han 3 til 4 timer. Hjemme snakkes det ikke om ridning, det ville blitt for mye, på veggene henger det bare 3 bilder med hester på. Hans samarbeids partner og trener Nicole Werner har arbeidet som profesjonell i flere år. Hun har vært mange år i Deurne ,et trenings senter som Starum og ridd i flere år sammen med Henk van Bergen tidligere trener av det nederlandske og britiske landslaget. Tilfeldigvis hadde Nicole og Edward hestene sine oppstallet på samme ridesenter og kom på den måten i kontakt. Hun så på ham som en rival til å begynne med ettersom hun var engstelig for å han skulle ta levebrødet ifra henne ved å overta kundene hennes. Istedenfor ble deres bekjentskap et profisjonelt samarbeid der det oppstod en ”win – win” situasjon. De har nå arbeidet sammen i 6 år Edward, Hans Peter Minderhout, Edwards samboer og Nicole. For 4 år siden sluttet Edward å ri med Sjef Jansen og alt han viser på konkurranse bane i dag har disse tre personene skapt sammen.
Vi var alle interessert i å vite hvordan det hele begynte med Totilas. ” Første gang jeg prøvde ham satt jeg på ham i ett minutt, han var eksplosiv!”. Neste dag dro han tilbake med en berider som virkelig fikk prøve sin sadel fasthet, siden den dagen sluttet denne oppførselen. ”Alt jeg gjorde med denne hingsten måtte jeg planlegge på forhånd, han har så mange gir og du må virkelig vite hva du gjør.” Det vanskeligste var at han var så het på sjenkelen og nesten alltid ble det for mye når jeg spurte om noe. ” Jeg trengte i grunnen bare å tenke på hva jeg ville ha så skjedde det”. Et eksempel er piruettene hans der han sitter så mye at han nesten ikke er nede med forbena sine i bakken. ” Jeg som rytter måtte lære å beholde roen og vente på ham til han fant ut av balansen sin i øvelsene”.
For å bedre kunne forklare oss deres trenings prinsipper hadde de tatt med Lord Loxely, en 10 års gammel tysk kåret hingst som står i trening hos Edward. Oppvarmingen foregikk i fred og ro der han lot sjenkelen henge på hestens sider og gjorde seg tanker om hvilket ben hesten kom til å løfte som neste. Den fremad drivende sjenkel ligger ved gjorden og her kom han med små korte beskjeder for å få hesten fremfor seg på en god måte. Forbindelsen til hånden var alltid tilstede men den var løs og lett. ”Hesten trenger tid til å finne balansen og denne tiden må jeg gi ham”. ” Hvis jeg spør om for mye bøyning i kroppen til å begynne med har han lett for å bli sterk i forbindelsen så jeg arbeider heller litt med stillingen i nakken i mitt første trav arbeid”. Edward er kjent for å hele tiden kunne kontrollere tempo hesten befinner seg i. I oppvarmingen var han ikke så opptatt av kvaliteten på travet når han førte tilbake, han ønsket å ri med små hjelpere ellers blir hesten for sterk i forbindelsen. ”Gjør det lett for deg selv, så blir det lett for hesten. Når hesten begynner å slappe av blir den liten i bakbens føringen”. I skritt pausene hadde han hingsten hele tiden i en rund behagelig form der han kunne regulere tempo. ”Denne hesten trenger å være litt oppe i halsen i skritt arbeidet sitt for å finne balansen sin”. Hvor man ønsker å plassere hestens hals er helt individuell. Dette fordi halsen er balanse staven og en må ta hensyn hestens byggning, hvilket temprament den har og hva du ønsker å oppnå. ”Jeg prøver å tilpasse meg hestene min og ikke omvendt”. ” For meg er det viktig å ri med en lett innvendig tøyle slik at jeg får anledning til å ri med innvendig sjenkel til utvendig tøyle.” Ved noen anledninger gjorde han holt med hesten mens han forklarte oss sine synspunkter. ”Dette er en fin øvelse, nå må hesten stå still og vente mens jeg gjør noe annet, det skal oppfattes av hesten som en liten positiv pause.” I piaff arbeidet ri Edward ofte uten pisk. Han liker å få situasjonen der hesten venter med deg og for deg. Hans trenings økter er vanligvis på 45 minutter og han tenker ikke på et trenings system, men gjør det som er best i hans øyne for hvert enkelt individ han rir. Edward Gal høstet flotte og velfortjente kommentarer fra trener podiumet. Han har gjennom sin ridning med Totilas åpnet en helt ny dimensjon inne dressur verden, bare så synd at deres samarbeid er blitt avsluttet. Applausen ville ikke avta i publikum og det var nok ikke mange tørre øyne når kommentaren til Edward avsluttet seminaret for i år. ”Bare arbeid sammen med hesten og bruk hjernen din på en fornuftig måte så får du gode resultater”.