Klargjøring krafttak ridebunner
(17.9.2009)
 

- Vi forstår at noen umiddelbart tenker at dette kan være en urimelig avgift som er bestemt innført. Men vi ser av debatten at mange misforståelser og feiltolkninger er ute og går. Det kan være et behov for at vi klargjør dette nærmere. Men to ting bør legges til grunn før man fordømmer, skriver Carsten Sørlie, leder Sport og Organisasjon i NRYF.

1. Det er ikke slik at dette er penger som bare skal bli brukt på Østlandet. Alle klubbeide anlegg kan være berettiget støtte om de tilfredsstiller kravene til tippemidler.(Dette er en kvalitetssikring for å hindre at ikke utøvernes penger til slutt havner i lommene på kommersielle aktører). Det som imidlertid ble bestemt av styret er at dette behovet ute i klubbene er så stort at man ønsket en rask igangsettelse og da var det riktig å bygge på den vurdering Kirke og Kulturdepartementet (KKD) har gjort gjennom programsatsingen (Et KKD-program med ekstrabevilgning til rideanlegg i 2005) av anlegg som fyller vilkårene for tippemidler og som bidrar til størst mulig aktivitet. Styret bestemte at vi begynner med de av disse anleggene som har størst behov.

Dette er anlegg fra Tromsø i nord til Arendal i sør, fra Bergen i vest til Moss i øst, men totalt sett og på sikt så snakker vi om muligheter for alle klubbers anlegg. Selv om Drammen, som var først ut, har mange store og små stevner, så brukes anlegget også i vesentlig grad til trenings- og rekrutteringsaktivitet.
De store stevnene er viktige for den oppmerksomhet sporten får og dette er fruktbart for alle klubber om så de ligger i Steigen, Kirkenes eller på Selbu.

Innføring av årlig hestelisens skal ikke dekke hele kostnaden ved etablering og vedlikehold av banene, kun en forholdsmessig andel. For at klubber skal kunne få av midlene må de også binde seg til en avtale hvor de forplikter seg til å arrangere samlinger og stevner som skal stå på terminlisten i årene etter de har mottatt økonomisk støtte. Innføring av årlig hestelisens er derfor et godt aktivitetsstimulerende tiltak. Det er aktivitet idrettens måles på når vi skal ha penger fra det offentlige, ref. Idrettsregistreringen. Dessuten vil bedre baner bety bedre hestevelferd, som på ryttertinget er vedtatt som et viktig satsingsområde.

Vi må dessuten ha et system for å vite hvilke hester i vår base som er aktive, og det er helt nødvendig at vi får denne oversikten overfor myndighetene og samarbeidspartnere.

Lisensordningen er vedtatt av styret i NRYF og blir innført fra 1. januar neste år. Styremedlemmene representerer ingen spesiell klubb eller særinteresser. Det har de siste ryttertingene vært svært opptatt av, derfor har det blitt valgt inn folk med riktig kompetanse for å løse forbundets oppgaver.
Alle må være medlem av en klubb, i henhold til NIFs lover, derfor har de en klubbtilhørighet, men først og fremst er styret sammensatt av personer ut fra kompetanse, enten det er i forholdet til politiske myndigheter, media, sponsormarkedet eller andre ting. Vi har også personer med høy kompetanse i klubbdrift og klubbenes behov i styret. Derfor er denne ordningen ikke forbeholdt noen få, men alle klubber som disponerer eget anlegg uansett hvor de befinner seg. NRYF begynner da med et anlegg der aktivitetsgevisten er størst.

2. FEI-tillegget til den årlige hestelisensen er ment å gjenspeile de merkostnader noen få hester innebærer i timeforbruk for administrasjonen. Det betyr at FEI-hesteeierne knytter sin hest opp mot en gren og midlene går til grenenes satsing. Dvs. grenutvalgene får hver krone av de 900,- som tas inn.

Vi tror at gjennom å samle noe fra hver bruker i FEI-systemet, kan grenutvalgene optimalisere disse ved økt satsing og pengene kommer de samme til gode.

Norges Rytterforbund setter pris på høyt engasjement og gode ideer. Vi er åpne for positive innspill fra hele organisasjonen som er forankret i fellesskapets interesser, og vi tar alle henvendelser seriøst. Intensjonen for innføring av årlig hestelisens er å bidra til økt aktivitet til beste for hele ryttersporten. Vi vil oppfordre til stort engasjement som kan brukes til å fremme gode forlag, gjennom klubber og kretser, og som kan være med å løfte norsk ryttersport fremover. Vi kjemper i et marked om oppmerksomhet og den oppmerksomheten er helt avgjørende for hvordan vi skal finansieres i fremtiden.

Med vennlig hilsen
Norges Rytterforbund

Carsten A. Sørlie
Leder Sport og Organisasjon